Analfabetene

Teksten "Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit?" av Odin Fauskevåg fant jeg da jeg søkte opp 'kunnskapsløftet' og 'literacy' i Orias database. Det er altså mine utvalgte tema til dette blogginnlegget. Artikkelen starter med et sammendrag, som igjen oppsummeres i et sammendrag her: Begge perspektivene som denne artikkelen går ut ifra (kognitiv-psykologiske leseferdigheter og lesing som grunnleggende egenskap i Kunnskapsløftet) løfter frem lesing som en verdig kunnskap i seg selv. Forkunnskaper, lesemotivasjon og strategisk lesing er dimensjoner som ikke blir fanget opp av de nasjonale prøvene, kommer det frem i artikkelen. Og det er alle viktige faktorer med tanke på de to perspektivene som belyses. To be continued. Kilder: Fauskevåg, Odin. (2016). Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit? Tidsskriftet FoU i praksis, årgang 10 , nr. 1, s. 7-21. Hentet fra: http://web.b.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfview...

Er foreldrenes sosioøkonomiske eller etniske bakgrunn som skal legge føringen på hvordan deres barn skal klare seg i skolen? Eller det det sånn at jenter rent genetisk, er smartere enn gutter? I dette blogginnlegget har jeg valgt å ta for meg artikkelen Leseprestasjoner, lesevaner og holdninger til lesing blant elever fra språklige minoriteter skrevet av Rita Hvistendahl og Astrid Roe. Artikkelen ble publisert i Pedagogisk Tidsskrift i 2009. Jeg ønsker å sammenligne artikkelen med hva Blakstad-Balas skriver om Sylvi Pennes forskning i boken Literacy i skolen. Denne artikkelen stiller spørsmål om hva som kjennetegner lesevaner i fritiden og holdninger til lesing blant jenter og gutter fra språklige minoriteter sammenlignet med øvrige elever. Samt hvilken utvikling som kan spores fra 2000 til 2006. Artikkelen er basert på funn fra PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2006. Begrepet literacy er sentral i denne undersøkelsen, og brukes ikke kun om elevens skriftkyndighet, ...

Er digitalisering et uomtvistet gode for lesing og læring? Kan digitalisering gå på bekostning av læring? Hvilke konkrete utslag kan digitaliseringen føre til - i elevers og studenters hverdag? Er du, kjære medstudent i norsk som literacy-fag, lei av å bruke utallige studietimer på å tyde skrivefeil i Lacuna – slik at du faktisk forstår meningsinnholdet i setningene? Er du lei av å bruke tid på å kopiere tekster fra Lacuna inn i Word – for så å skrive dem ut? Er du lei av digitalisering – for digitaliseringens skyld? Fortvil ikke, Professor Anne Mangens forskning kan være vår redning! I oktober ble det arrangert en internasjonal konferanse ved Lesesenteret i Stavanger kalt COST E-READ Networking Conference ledet av professor ved  Lesesenteret  og UiS, Anne Mangen. Mangen og hennes kolleger i  E-READ forsker på effekter av digitalisering på lesing og skriving. Funnene og påstandene som ble lagt frem fikk raskt oppmerksomhet i  norsk presse...