Elevers leseforståelse svekkes av å lese på skjerm - behovet for en helhetlig tilnærming til digital lesing

Er digitalisering et uomtvistet gode for lesing og læring? Kan digitalisering gå på bekostning av læring? Hvilke konkrete utslag kan digitaliseringen føre til - i elevers og studenters hverdag?

Er du, kjære medstudent i norsk som literacy-fag, lei av å bruke utallige studietimer på å tyde skrivefeil i Lacuna – slik at du faktisk forstår meningsinnholdet i setningene? Er du lei av å bruke tid på å kopiere tekster fra Lacuna inn i Word – for så å skrive dem ut? Er du lei av digitalisering – for digitaliseringens skyld? Fortvil ikke, Professor Anne Mangens forskning kan være vår redning!

I oktober ble det arrangert en internasjonal konferanse ved Lesesenteret i Stavanger kalt COST E-READ Networking Conference ledet av professor ved Lesesenteret og UiS, Anne Mangen. Mangen og hennes kolleger i E-READ forsker på effekter av digitalisering på lesing og skriving. Funnene og påstandene som ble lagt frem fikk raskt oppmerksomhet i norsk presse. Jeg var en av de som leste nyhetssaken med stor interesse og kjente meg igjen i problematikken de aktualiserte. Både som student men også i rollen som norsklærer i praksis på ungdomsskolen har jeg (og kanskje du) møtt flere av disse problemstillingene i egen hverdag. Jeg måtte finne ut om dette kunne være relevant for Norsk som literacy-fag og satte i gang jakten etter en artikkel av Anne Mangen som kunne gi meg innsikt i forskningen og hjelpe oss som lektorstudenter med å forstå hvordan vi kan øke vår egen og våre framtidige elevers leseforståelse og literacykompetanse i en digitalisert skolehverdag.

Anne Mangen har sammen med pedagog Marie Kristiansen skrevet en artikkel som belyser hvordan digitale tekster skiller seg fra trykte tekster og hva dette kan gjøre med leseforståelse. I artikkelen Tekstlesing på skjerm: Noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse  fra 2013 problematiserer Mangen og Kristiansen mangelen på forskning av leseforståelse og læringsutbytte av digitale teknologier – i forhold til investeringer og ressursbruk. De tar et oppgjør med dagens forskning og holdninger til bruken av digital teknologi innen lesing og læring, de forklarer hva de synes er mangelfullt og de framhever hva de synes bør gjøres for å bedre situasjonen. De hevder i sin artikkel at det finnes flere underteoretiserte aspekter som er viktige å forske mer på når lesing i økende grad flyttes fra papir til skjerm.

Deres hovedfokus er at alle tekster på skjerm, både sammensatte og skriftlige, er latente og/eller eksplisitt dynamiske, til forskjell fra den trykte teksten som er permanent og uforanderlig. I artikkelen presenterer de relevant teori og empiri innen fagfeltet og reflekterer over konsekvensen denne latente foranderligheten har for leseforståelse. De har tatt utgangspunkt i studier som på ulike måter sammenligner lesing og forståelse av digitale og papirbaserte tekster i randomiserte kontrollerte forskningsdesign, for å kunne si noe om årsakssammenhenger og effekter av selve mediet, altså skjerm vs. papir (Kristiansen & Mangen 2013, s. 56)

Bilde hentet her 

Så, hva innebærer det å forstå (digital) tekst?
Handler det kun om selve teksten? Eller er det mer enn struktur, ordvalg, stil, vanskelighetsgrad, innhold og tematikk som spiller inn? Mangen og Kristiansen peker på en rekke forhold både ved teksten, men også utenfor teksten (slik som kontekst, formål og leseren selv). Her vil jeg kun fokusere på Mangen og Kristiansens hovedpoeng, nemlig det underkommuniserte faktum at digitale tekster har spesifikke egenskaper som trykte tekster ikke har – og at disse egenskapene stiller spesielle krav til leseren. Mangen og Kristiansen savner nemlig en definisjon av leseforståelse som inkluderer dynamiske modaliteter. De påstår at en definisjon av digital leseforståelse som ikke inkluderer auditive og dynamiske modaliteter risikerer å ende opp med et begrenset gyldighetsområde i dagens tekstlandskap (Kristiansen og Mangen, 2013, s. 54.) Det mangler en nyansert forståelse av de ulike teknologienes grunnleggende, mediespesifikke egenskaper.

For det første er det nettopp blandingen av audiovisuelle inntrykk og statiske modaliteter som skiller lesingen av digitale tekster fra lesing av trykte tekster (Kristiansen og Mangen, 2013, s. 54). For det andre er digitale tekster i sitt vesen bevegelige, dynamiske og foranderlige også når de verken er multimodale eller hypertekster. Selv lineær, sammenhengende tekst oppfører seg annerledes i digitale grensesnitt (som iPad og Kindle), enn når den er trykt på papir og bundet sammen i en bok. «Det fysisk og taktilt funderte én-til-én-forholdet mellom lagringsmediet (papirsidene i boka vs. Lagringsmekanismene i et lesebrett eller en PC) og framvisningsmediet (papirsidene i boka vs. Displayet/skjermen på et lesebrett eller en PC) er brutt i digitale teknologier.» (Kristiansen & Mangen, 2013, s. 54).  Når vi som studenter får utlevert pensum digitalt, så kan vi ikke lese av tekstens fysiske egenskaper - på samme måte som vi kunne ha gjort dersom vi fikk kjøpe et ferdigtrykt kompendium på Akademika. Trykte tekster har en absolutt og utvetydig fysisk utstrekning og omfang som er umiddelbar for leseren – både taktilt og visuelt. I møte med digitale lesemidler får vi kun se én og én side om gangen, og informasjonen om tekstens (eller i dette eksempelet, pensumets) helhet, lengde og omfang blir kun tilgjengelig for oss gjennom visuelle markører i form av sidetall. Mangen og Kristiansen understreker at digitale tekster ikke er en del av vår opplevelse av mediet når vi leser, på samme måte som den trykte teksten på papiret er en del av vår opplevelse av boka når vi leser. Hvilken rolle spiller dette for lesingen? Denne inngangen til leseforståelse i møte med digitale tekster er ny for meg og tar opp en dimensjon av literacy som jeg godt kunne lest mer om i Norsk som literacy-fag.

Mangen og Kristiansen refererer som sagt til flere studier som sammenligner lesing og forståelse av digitale og papirbaserte tekster. Jeg skal ikke ramse opp resultatene for hvert enkelt studie, men sammenfatte hovedlinjene i funnene de reflekterer over. Det synes å være en tendens til at skjermbasert lesing egner seg best til rask og overfladisk lesing. Dersom vi derimot skal gå inn for å lære oss noe i dybden og sitte igjen med assimilert kunnskap synes papirbasert lesing å være best egnet. Skjermbasert lesing er altså best egnet til å lære faktakunnskap og gjenkalle informasjon, men noe mindre egnet dersom vi ønsker å forstå det vi leser. Her peker Mangen og Kristiansen på de pedagogiske fordelene av mer forskning. Og jeg er enig - for en didaktisk ressurs det kan bli! Som kommende lærer er jeg over middels interessert i hvordan jeg best mulig kan engasjere elever og fremme literacy-kompetanse.

Hva har dette med literacy å gjøre?

For å si det enkelt, så handler literacy om å skape mening ved hjelp av ulike tegn i egne og andres tekster (Blikstad-Balas, 2016 s. 15). Atle Skaftun skriver sin artikkel Leseopplæring og fagenes literacy (2015) at literacy handler om tilgang på flere nivå. «Det handler om å komme inn i skriften og på det grunnlaget bli i stand til å komme inn i tekstens meningsverden. Når man har funnet veien inn, handler den videre utviklingen også om å komme ut av teksten og innta en selvstendig og myndig holdning til teksten» (Skaftun, 2015, s. 3) Denne måten å definere leseforståelse legger vekt på den interaktive prosessen som foregår under lesing, der leseren aktivt går inn i skapingen av mening og sammenheng ved å trekke slutninger innad i teksten og mellom tekstens eksplisitte og implisitte informasjon og leserens forkunnskap (Kristiansen & Mangen 2013, s. 54). Hvordan skal vi som lærere i en stadig mer digitalisert framtid få elevene våre inn i teksten, når flere studier peker i retning av at skjermbasert lesing ikke er egnet for dette formålet? Jeg mener at denne problemstillingen er høyst relevant for oss som studenter i Norsk som literacy-fag og at det er noe vi burde ta på alvor for vår egen del og på våre framtidige elevers vegne. Norsk som literacy-fag tar nettopp utgangspunkt i ulike aspekter ved literacy-begrepet og kretser rundt produksjon, forståelse og vurdering av ulike tekster.

Skjelbred og Veum (2013) fremhever i likhet med Skaftun at literacy handler om tilgang. Det handler om tilgang til kulturens tekster i vid forstand, men også om å ta seg fram i tekstlandskapet. Vi må blant annet kunne velge og vurdere tekster, vi må skape tekster og vi må dannes gjennom kritisk tekstrefleksjon (Skjelbred og Veum, 2013, s. 19). Hvordan gjør vi så dette i 2018? Resultatene i et av studiene som Mangen og Kristiansen nevner tyder på en tendens til at metakognitive ferdigheter påvirkes av om vi leser på skjerm eller papir. Når vi leser på skjerm er vi dårligere til å vurdere når vi har lest en tekst godt nok, og i tillegg overvurderer vi hvor godt forberedt vi er til å svare på en forestående oppgave. Er det ikke da viktig å gjøre oss selv og elevene bevisst over denne dimensjonen ved lesing av tekst også?

For å kunne navigere i tekstlandskapet og fordype oss i alskens refleksjoner og indre visualiseringer er det vel essensielt å få vite om det mediet jeg velger (papir vs. skjerm), nærmest aktivt motarbeider det jeg prøver å få tilgang til? Jeg mener på ingen måte at vi skal kaste alle digitale hjelpemidler, og kun lese tekster på papir - men jeg mener at vi må ta ny forskning på alvor og se behovet for en helhetlig tilnærming til digital lesing før vi mister en hel generasjon av potensielle ivrige lesere, tekstbrukere og fremtidige literacy-tilhengere bare fordi de ikke vet at en novelle er enklere å forstå hvis du leser den i en bok, enn på en iPad eller en Kindle. For ærlig talt, vi hadde alle vært mer ivrig på å lese pensum dersom vi fikk kjøpt et ferdig trykt kompendium på Akademika? Det er en grunn til at flere av oss umiddelbart reagerte med misnøye når vi oppdaget at vi skulle lese og annotere digitalt. Heldigvis har vi forståelsesfulle forelesere som tilpasser opplæringen og legger ut artikler i pdf-format, når vi gir tilbakemeldinger på læringsutbytte. Som lektorstudenter ved NTNU har vi lest og studert såpass mye at vi vet hva som fremmer vår leseforståelse. Kan vi kreve at studenter og elever skal prestere godt - hvis vi prioriterer digitalisering over leseforståelse?

Kilder:

Blikstad-Balas. (2016). Literacy i skolen. Oslo:Universitetsforlaget

Kristiansen, M. & Mangen, A. (2013). Tekstlesing på skjerm: Noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(1), 52-62.
Hentet fra
https://www.idunn.no/npt/2013/01/tekstlesing_p_skjerm_noenimplikasjoner_av_et_digitalt_gr

Skaftun, A. 2015. Leseopplæring og fagenes literacy. I Nordic Journal of Literacy Research, vol. 1, s. 1-15.

Skjelbred, D. & Veum, A. 2013. Innledning – Literacy i læringskontekster. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 11-25. Oslo: Cappelen Damm.