«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei?

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei?

Språket er i konstant utvikling, og en kan se forenklede bøyningsmønstre og verb som blir omgjort til substantiv hos elever. Eksempelvis kan man i dag se setninger eller fraser som «det var en tull» istedenfor «Jeg tulla» eller «I tillegg kan vi på innpakningspapiret sjå logoen til Kvikklunsj» istedenfor «På innpakningspapiret kan vi i tillegg sjå logoen til Kvikklunsj». For å kunne gi elevene rett og konstruktiv respons på grammatikalske feil, mener jeg det er nødvendig at vi har et fag som NORD1102. I dette blogginnlegget skal jeg derfor ta for meg forholdet mellom NORD01102 (grammatikk og pragmatikk) og skolefaget norsk. Grunnlaget for sammenlikningen av de to fagene vil være en pensumartikkel fra emnet NORD2600. I Tonnes tekst «Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheitar» skriver hun om hvordan nettopp lærerens grammatikalske og syntaktiske kunnskap, eller mangel på kunnskap, påvirker elevenes skriveutvikling.

NORD1102 er et fag som tar for seg norsk og norrøn morfologi, syntaks og pragmatikk, men hovedfokuset ligger på syntaks og morfologi. Syntaks og morfologi vil derfor være det jeg fokuserer mest på når jeg ser på hvordan lærerens grammatikalske forståelse kan påvirke skolefaget. I grammatikkdelen av NORD 1102 er formålet at studentene skal «tilegne seg teoretisk og analytisk kompetanse når det gjelder språksystemer i moderne norsk». Studentene skal også kunne nyttiggjøre seg av denne kunnskapen til å gjøre en sammenligning av viktige fenomener i moderne norsk med grammatiske fenomener i norrønt. Videre omfatter faget en morfologisk og syntaktisk oversikt over strukturer og fenomener en kan finne i moderne norsk og språkkonstruksjoner i norrønt. Det er videre et innføringsemne som har som mål å utvikle studentenes evne til praktisk syntaktisk analyse og tematiserer derfor hvorfor man må ha en viss grammatikkforståelse for å kunne arbeide med språket analytisk og systematisk. Så hvordan står dette faget i forhold til skolefaget norsk?

Tonne skriver som sagt om hvordan lærerrespons på syntaktiske feil i elevtekster påvirker elevens utvikling i norskfaget.  Tonne trekker blant annet fram et eksempel hvor lærerstudenter gjennom en samtale skulle hjelpe utenlandske studenter med å forstå hvorfor setningen var feil, og hvorfor det som er riktig blir riktig. Hun konkluderer med at om grammatikk-kunnskapen til den allmenne norsklæreren er så dårlig som studiet antyder, er det en «fare for at vurderingskriterium for skriving generelt, og vurderingsnormene i Normprosjektet spesielt, ikkje blir forstått rett av lærerane, og at dei dermed blir brukte feil i responsen og i vurderinga av skrivearbeida til elevane» (Tonne, 2017, s. 180). Tilegner ikke studentene seg en tilstrekkelig mengde kunnskap og forstår den metaspråklige dimensjonen i grammatikken før de går ut i skolen og underviser, vil vi fortsette å se for eksempel uheldige setningsformer og feil bruk av subjunksjoner og konjunksjoner.

Videre i Tonnes studie har hun sett på læreres responser til elevtekster fra 7. trinn. I dette datamaterialet fant hun at hele en fjerdedel av tekstene innehold feil tilbakemeldinger. Tekstene Tonne baserte sitt studium på inneholdt altså opptil flere formuleringer som forklarer et syntaktisk eksempel på feil måte: «Læreren kan til dømes ha merka av feil for noko som ikkje er feil eller ha gitt feil form som del av den direkte responsen» (Tonne, 2017, s. 182). Eleven vil da lære seg feil grammatikk eller syntaks, som senere må avlæres eller læres på nytt. Tonne presiserer også i sin tekst at det er gjort flere liknende studier på dette feltet, men med langt mer omfattende datamaterialer. Dette viser at det ikke kun er Tonnes forskning som underbygger det faktum at den generaliserte læreren ikke har tilstrekkende kunnskap når det kommer til grunnleggende grammatikkforståelse.

Til nå har jeg begrunnet hvorfor NORD1102 er relevant for skolefaget norsk, men det er likevel en del som mangler i dette faget. Vi får en spesialisert fagkunnskap og kan som Tønne skriver bruke den til å forstå «korleis ein tolkar og forstår ein grammatisk feil i ein elevtekst» (Tønne, 2017, s. 178). Likevel er fokus på formidlingen av grammatikalske og syntaktiske funn underrepresentert i dette faget. Som lærer er det viktig å kunne forklare hvorfor noe er feil i en setning, eller hvorfor noe ikke fungerer. I dette NORD1102 lærer vi å se hva som er feil og formidle dette med et faglig presist språk, men koherensen mellom det å formidle grammatikalsk kunnskap på en faglig presis måte og det å treffe elevene med en eventuell respons er liten. Tønne konkluderer videre i sin tekst «at lærerane ikkje alltid gir rett og velvalt respons, og at elevane i liten grad skjønar det læreren har prøvd å be om i responsen» (Tønne, 2017, s. 199). Læreren klarer altså ofte ikke å bryte ned forklaringene på en tilstrekkelig måte slik at elevene forstår hva eller hvorfor noe er feil og hvordan de eventuelt kan rette opp i det. I likhet med Tønne tenker jeg at «[n]år læraren i tillegg koplar slik fagkunnskap med kunnskap om elevar, undervisning, læreplan, pensum og vurderingsnormer [...]har læraren fagdidaktisk kunnskap» (Tønne, 2017, s. 178) og kan dermed forklare syntaktiske og grammatiske regler på en hensiktsmessig måte ovenfor eleven. En del av faget NORD 1102, kunne derfor med fordel blitt viet til det å formidle korrekt og forståelig respons på syntaktiske problem.

Når man vet hva faget NORD 1102 vektlegger og ser det opp mot Tønnes tekst, er det for meg ingen spørsmål om det er relevant for skolefaget norsk eller ikke. Jeg ser en tydelig relevans, og jeg mener at vi som lærere kan forventes å inneha denne kunnskapen når vi skal ut i skolen. I tillegg trakk jeg fram den manglende dimensjonen i NORD1102, nemmelig det å kunne formidle en syntaktisk analyse på en forståelig måte. Jeg mener fortsatt dette er noe som kunn bli implementert i dette faget og kunne også økt vår egen forståelse i faget. Lektoløpet legger dog til rette for at vi skal kunne utvikle denne egenskapen gjennom fagdidaktikk og NORD2600. Dette gjør fagets plass i skolen enda tydeligere enn det allerede er.

Biografi

Tonne, I. 2017. Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og mogelegheiter. I Fondevik, B. og Hamre, P. (red.). Norsk som reiskaps- og danningsfag. Oslo: Det norske samlaget, s. 173-202. (29 s.)