Gå til hovedinnhold

Nasjonale leseprøver og leseferdigheter

Teksten "Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit?" av Odin Fauskevåg fant jeg da jeg søkte opp 'kunnskapsløftet' og 'literacy' i Orias database. Det er altså mine utvalgte tema til dette blogginnlegget.

Artikkelen starter med et sammendrag, som igjen oppsummeres i et sammendrag her:
Begge perspektivene som denne artikkelen går ut ifra (kognitiv-psykologiske leseferdigheter og lesing som grunnleggende egenskap i Kunnskapsløftet) løfter frem lesing som en verdig kunnskap i seg selv. Forkunnskaper, lesemotivasjon og strategisk lesing er dimensjoner som ikke blir fanget opp av de nasjonale prøvene, kommer det frem i artikkelen. Og det er alle viktige faktorer med tanke på de to perspektivene som belyses.

To be continued.

Kilder:
Fauskevåg, Odin. (2016). Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit? Tidsskriftet FoU i praksis, årgang 10, nr. 1, s. 7-21. Hentet fra: http://web.b.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=4&sid=3c5df015-31a8-4307-be6a-f11afce97302%40pdc-v-sessmgr01 14.10.2018

Kommentarer

  1. Unknown16. oktober 2018 kl. 07:47

    Dette høres spennende ut, Kine!

    Jeg ser fram til fortsettelsen.

    Hilsen Hilde

    SvarSlett
  2. Unknown18. oktober 2018 kl. 10:58

    Høres ut som en veldig spennende artikkelen, som absolutt vil være relevant for literacy :) Lykke til med det videre arbeidet!

    SvarSlett
  3. Unknown21. oktober 2018 kl. 11:13

    Som du selv er smertelig klar over er teksten din i startfasen enda lengdemessig, men dette høres spennende ut! Du har funnet en artikkel som er relevant for literacyfaget. Lykke til videre i arbeidet med bloggen, dette blir bra!

    SvarSlett
  4. Heidi Brøseth21. november 2018 kl. 06:19

    Hei Kine,
    Jeg bare henger meg på kommentarene til dine medstudenter.
    Vennlig hilsen Heidi

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skal man tolke og forstå Ibsen?

Skolefaget norsk er et stort fag som omfatter flere ulike aspekter og tema. Dersom man tar en rask titt på kompetansemålene for norsk i videregående skole, ser man at elevene skal lære muntlig og skriftlig kommunikasjon, og de skal lære om språk, litteratur og kultur. Disse hovedgruppene er delt inn i ulike kompetansemål som blant annet innebærer retorikk, lesing av skjønnlitteratur og sakprosa, tolkning og vurdering av tekst, form og innhold, bokmål og nynorsk, sjangerkunnskap, litteraturhistorie og språkhistorie, med mer. En munnfull der altså. Gjennom årsstudiet i nordisk kommer vi inn på lignende tema, og jeg tenker å se nærmere på forholdet mellom litteraturhistorieemne NORD1108 og litteraturhistorie i skolefaget norsk i dette blogginnlegget.   I faget NORD1108 Nordisk litteraturhistorie leser vi litteratur fra norrøn tid og frem til i dag, og lærer om form, innhold og tematikk som har vært gjeldende i de ulike litterære epokene. Altså både leser vi skjønnlitteratur og...
3 kommentarer
Les mer

Skrivepress og skriveprosess

Kva skal vi eigentleg med norskfaget? Alle kan jo norsk. Høyrest denne påstanden kjent ut? Ja? Det gjer den i alle fall for meg. Eg har høyrt den i klasserommet, både som lærar og elev. Eg har ytra den sjølv, både som lærar, elev og student. Kva skal eg eigentleg med dette? Kvifor er dette viktig? Eit spørsmål mange fagnerdar fnys ved tanken på, men som elevar stiller med oppriktigheit. Kvifor skal eg legge ned tid og energi i å lære akkurat dette, når det er så mange andre ting eg heller ser nytta av? Norskfaget i skulen rommar mange delar. I føremålet  for faget står det at «norsk er eit fag sentralt for kulturforståing, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling». Det er ikkje småtteri elevane skal lære gjennom 5 små timar i veka. Faget skal skape danna individ med lokal, nasjonal og internasjonal forankring, med hjarte for eit felles fellesskap. Det skal styrke elevane si evne til å kommunisere, både skriftleg og munnleg. Det skal skape individ og samfunnsmennesket. Me...
3 kommentarer
Les mer

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei?

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei? Språket er i konstant utvikling, og en kan se forenklede bøyningsmønstre og verb som blir omgjort til substantiv hos elever. Eksempelvis kan man i dag se setninger eller fraser som «det var en tull» istedenfor «Jeg tulla» eller «I tillegg kan vi på innpakningspapiret sjå logoen til Kvikklunsj» istedenfor «På innpakningspapiret kan vi i tillegg sjå logoen til Kvikklunsj». For å kunne gi elevene rett og konstruktiv respons på grammatikalske feil, mener jeg det er nødvendig at vi har et fag som NORD1102. I dette blogginnlegget skal jeg derfor ta for meg forholdet mellom NORD01102 (grammatikk og pragmatikk) og skolefaget norsk. Grunnlaget for sammenlikningen av de to fagene vil være en pensumartikkel fra emnet NORD2600. I Tonnes tekst «Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheitar» skriver hun om hvordan nettopp lærerens grammatikalske og syntaktiske kunnskap, eller mangel på kunnskap, påvir...
3 kommentarer
Les mer