Gå til hovedinnhold

Nasjonale leseprøver og leseferdigheter

Teksten "Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit?" av Odin Fauskevåg fant jeg da jeg søkte opp 'kunnskapsløftet' og 'literacy' i Orias database. Det er altså mine utvalgte tema til dette blogginnlegget.

Artikkelen starter med et sammendrag, som igjen oppsummeres i et sammendrag her:
Begge perspektivene som denne artikkelen går ut ifra (kognitiv-psykologiske leseferdigheter og lesing som grunnleggende egenskap i Kunnskapsløftet) løfter frem lesing som en verdig kunnskap i seg selv. Forkunnskaper, lesemotivasjon og strategisk lesing er dimensjoner som ikke blir fanget opp av de nasjonale prøvene, kommer det frem i artikkelen. Og det er alle viktige faktorer med tanke på de to perspektivene som belyses.

To be continued.

Kilder:
Fauskevåg, Odin. (2016). Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit? Tidsskriftet FoU i praksis, årgang 10, nr. 1, s. 7-21. Hentet fra: http://web.b.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=4&sid=3c5df015-31a8-4307-be6a-f11afce97302%40pdc-v-sessmgr01 14.10.2018

Kommentarer

  1. Unknown16. oktober 2018 kl. 07:47

    Dette høres spennende ut, Kine!

    Jeg ser fram til fortsettelsen.

    Hilsen Hilde

    SvarSlett
  2. Unknown18. oktober 2018 kl. 10:58

    Høres ut som en veldig spennende artikkelen, som absolutt vil være relevant for literacy :) Lykke til med det videre arbeidet!

    SvarSlett
  3. Unknown21. oktober 2018 kl. 11:13

    Som du selv er smertelig klar over er teksten din i startfasen enda lengdemessig, men dette høres spennende ut! Du har funnet en artikkel som er relevant for literacyfaget. Lykke til videre i arbeidet med bloggen, dette blir bra!

    SvarSlett
  4. Heidi Brøseth21. november 2018 kl. 06:19

    Hei Kine,
    Jeg bare henger meg på kommentarene til dine medstudenter.
    Vennlig hilsen Heidi

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Elevers leseforståelse svekkes av å lese på skjerm - behovet for en helhetlig tilnærming til digital lesing

Er digitalisering et uomtvistet gode for lesing og læring? Kan digitalisering gå på bekostning av læring? Hvilke konkrete utslag kan digitaliseringen føre til - i elevers og studenters hverdag? Er du, kjære medstudent i norsk som literacy-fag, lei av å bruke utallige studietimer på å tyde skrivefeil i Lacuna – slik at du faktisk forstår meningsinnholdet i setningene? Er du lei av å bruke tid på å kopiere tekster fra Lacuna inn i Word – for så å skrive dem ut? Er du lei av digitalisering – for digitaliseringens skyld? Fortvil ikke, Professor Anne Mangens forskning kan være vår redning! I oktober ble det arrangert en internasjonal konferanse ved Lesesenteret i Stavanger kalt COST E-READ Networking Conference ledet av professor ved  Lesesenteret  og UiS, Anne Mangen. Mangen og hennes kolleger i  E-READ forsker på effekter av digitalisering på lesing og skriving. Funnene og påstandene som ble lagt frem fikk raskt oppmerksomhet i  norsk presse...
5 kommentarer
Les mer

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei?

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei? Språket er i konstant utvikling, og en kan se forenklede bøyningsmønstre og verb som blir omgjort til substantiv hos elever. Eksempelvis kan man i dag se setninger eller fraser som «det var en tull» istedenfor «Jeg tulla» eller «I tillegg kan vi på innpakningspapiret sjå logoen til Kvikklunsj» istedenfor «På innpakningspapiret kan vi i tillegg sjå logoen til Kvikklunsj». For å kunne gi elevene rett og konstruktiv respons på grammatikalske feil, mener jeg det er nødvendig at vi har et fag som NORD1102. I dette blogginnlegget skal jeg derfor ta for meg forholdet mellom NORD01102 (grammatikk og pragmatikk) og skolefaget norsk. Grunnlaget for sammenlikningen av de to fagene vil være en pensumartikkel fra emnet NORD2600. I Tonnes tekst «Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheitar» skriver hun om hvordan nettopp lærerens grammatikalske og syntaktiske kunnskap, eller mangel på kunnskap, påvir...
3 kommentarer
Les mer

Disiplinfaget nordisk og skolefaget norsk – en kjærlighetshistorie

Hvilket forhold har disiplinfaget NORD1104 teori, sjanger og analyse til skolefaget norsk? Er det et gjensidig forhold bygget på et solid fundament eller er det et forhold fylt av svik og skuffelser? Eller en tilfeldig, men fyrrig flørt? La meg ta deg med på en reise inn i 9. klasse ved en av Trondheims ungdomsskoler for å søke svar på denne gåten. Bilde hentet her Niende klasse jobber med fordypningsemnet «forfatterskap» hvor de skal presentere resultatet av sitt individuelle arbeid med en roman og begrunne sitt valg av tekst og forfatter (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). Oppdraget har de fått av sin norsklærer og jeg som praksisstudent får gleden av å veilede elevene i denne prosessen, men aller helst skal jeg også engasjere og appellere til leselyst hos14-åringene. Målet var at de skulle kjenne på magien ved å lese en god tekst og vri hjernen sin rundt kunstens underlighet. Hvordan i alle dager skulle jeg få til dette? Lesing...
3 kommentarer
Les mer