Hvilket
forhold har disiplinfaget NORD1104 teori,
sjanger og analyse til skolefaget norsk? Er det et gjensidig forhold bygget
på et solid fundament eller er det et forhold fylt av svik og skuffelser? Eller
en tilfeldig, men fyrrig flørt? La meg ta deg med på en reise inn i 9. klasse
ved en av Trondheims ungdomsskoler for å søke svar på denne gåten.
Bilde hentet her
Niende klasse jobber med fordypningsemnet «forfatterskap» hvor de skal presentere resultatet av sitt individuelle arbeid med en roman og begrunne sitt valg av tekst og forfatter (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). Oppdraget har de fått av sin norsklærer og jeg som praksisstudent får gleden av å veilede elevene i denne prosessen, men aller helst skal jeg også engasjere og appellere til leselyst hos14-åringene. Målet var at de skulle kjenne på magien ved å lese en god tekst og vri hjernen sin rundt kunstens underlighet. Hvordan i alle dager skulle jeg få til dette?
Lesing av
skjønnlitteratur er ikke det som står øverst på prioriteringslista hos de
fleste 9.klassinger i 2018. Og skal vi tro Sylvi Penne (Penne, 2013, s. 1) så
er skjønnlitteraturen skjøvet til side til fordel for et kommunikativt fokus i
norskfaget. Skriving og muntlighet som verktøy har fått større vekt og digitale
medier har gjort sitt inntog i faget. Penne argumenterer for et literacy-perspektiv
i møte med litteratur, og skriver at det handler om forforståelse og
tekstkompetanse. Et hvert møte med en skjønnlitterær tekst krever en form for diskursiv
forforståelse og metabevissthet for å gi mening. Så dette betyr at vi som
lærere må gi elevene våre litterære leseerfaringer og vi må lære elevene å lese
på fiktive måter.
Hvordan
lærte jeg å lese skjønnlitteratur? Mitt første møte med den skjønnlitterære
meningsverden var da jeg som liten ble lest for ved sengekanten og i barnehagens
lesestunder. Da jeg gikk på barneskolen og senere som ungdom var det helt
naturlig for meg å lese før leggetid, velge meg ut den nyeste krimmen til
påskeferien og å ta med meg en roman eller to på sommerferie som jeg kunne lese
sløvt i på solsenga vel akkompagnert av bølgeskvulp og vannmelon. Jeg kunne
ofte drøfte tolkinger og synse om litteratur med både venner og familie i slike
uformelle settinger. Hvor uvitende jeg var om sjanger, analyse og litteraturteori
fikk jeg smertelig vite i møte med faget NORD1104
en tidlig vårdag på Dragvoll. Jeg innså at mitt forhold til litteratur hittil
hadde vært av en overfladisk art – en ferieflørt, og at det var så mye mer jeg
måtte forstå for å kunne undervise og engasjere tidvis trøtte og uinspirerte
elever.
Faget teori,
sjanger og analyse er på mange måter fjernt fra skolefaget norsk. En kan ikke
forvente å fostre faglig sterke elever ved å briefe med utallige litterære
teorier, eller ved å lire av seg lyriske begreper som babble og doddle,
anaforer og epiforer – men kanskje kan en, ved å ha en slik inngående kunnskap,
kunne finne noen originale innganger til elevers interesser for å så noen frø
av leseglede? Noen ganger skal det ikke så mye til for å nå inn til en elev og jeg
lærte i praksis at en må gripe en hver sjanse en får til å spille på elevers
engasjement. Det gir et mye større læringsutbytte. Det skal bare en liten gnist
til, for å tenne et lys. Dessuten må skolefaget ha noe å strekke seg etter.
Universitetsfag skal føles litt uoppnåelige.
Det er i
hvert fall ikke tvil om at det faglige innholdet og det skisserte læringsutbytte i universitetsfaget har en direkte kobling til
kompetansemålene i skolefaget norsk. Ved å ta en rask titt i
læreplanen for norsk etter 10.trinn vil du kunne se nøkkelord som litteratur, tekst, tolkning, lese, analysere,
sjanger, virkemidler, form, innhold, formål. Alt dette er videreutviklet,
mer omfattende og tatt til et høyere faglig nivå i NORD1104. Men det er rimelig klart at faget har en solid forankring
til det som undervises i grunnskolen.
Ettersom
skjønnlitteratur føles fremmed og irrelevant for mange elever er det essensielt
at vi er trygge og oppmerksomme veiledere som bringer elever inn i teksten. Som
lærere er det vår jobb å konvertere det vi har lært på studiet til nyttig undervisning
for elever. For å hjelpe oss å knytte disiplinfagene til skolefagene får vi undervisning
i didaktikk. Det er altså ikke disiplinfagene sitt hovedansvar å gjøre oss rustet
til hverdagen som norsklærere. Lektorutdanningen er strukturert slik at vi hovedsakelig
tar de samme fagene som bachelor og masterstudenter i nordisk. De har en annen
tilnærming til faget og disiplinfagene skal derfor tilfredsstille to ulike
parter. Man kan ane et visst svik her.
Så tilbake
til klasserommet. (Her skal jeg blant annet trekke inn Blau.)
Kilder:
Penne, S.
2013. Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred og
A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 43-54. Oslo: Cappelen Damm.
Utdanningsdirektoratet
(2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn
Hei Anna!
SvarSlettJeg synes du skriver en interessant tekst, med faglig tyngde og veloverveide tanker og refleksjoner! Du skriver på en enkel måte, samtidig som du viser at du har kontroll ved at du balanserer bruken av teori og egne erfaringer og refleksjoner. Det er flott med tanke på bloggformatet.
Det virker som om du har litt igjen å skrive, og jeg ser fram til å lese resten!
Jeg liker virkelig tittelen og innledningen din på dette blogginnlegget!
SvarSlettJeg er enig med Hilde, jeg synes du har en fin balanse mellom teori og egne erfaringer og refleksjoner. Dette kombinert med den nærmest fortellende tonen i skrivingen din gjør teksten lett å lese!
Det er interessant at du knytter det nokså teoritunge faget NORD1104 til elevenes leselyst, og jeg personlig skulle gjerne lest mer om dine tanker rundt dette. Hadde du en opplevelse i praksis hvor kunnskapen fra disiplinfaget hjalp deg med å nå inn til elevene?
Jeg er spent på fortsettelsen!
Spanande tema, og ein fin tekst! Likar godt det språklege nivået du har lagt deg på. Passande for sjangeren, og ikkje minst lett for lesaren.
SvarSlettEnig med kommentarane over med tanke på ei flott og fengande overskrift, men litt småpirk: Er nordisk eit disiplinfag eller samlebetegnelse for fleire disiplinfag? Usikker på svaret sjølv, men er kanskje noko å undersøkje :)
Innleiinga di gir meg ei kjensle av at eg skal vere med på eventyr! Dette likar eg veldig godt :D
Du knyt Penne sin tekst godt saman med tematikken din, bra! Likar også godt at du stiller spørsmål i teksten din, det tvingar meg som lesar til å reflektere.
Veldig bra at du også trekk på overskrifta di gjennom teksten, det gir ein fin raud tråd og god flyt.
Om eg skulle kome med noko negativt slik teksten er no, skulle eg ynskje du kom enda litt meir inn på ein faktisk lærer i NORD1104. Kva er det i dette faget som er relevant? Du viser til læringsmåla og kompetansemål og dette er veldig bra, men kom gjerne med meir døme/refleksjonar rundt dette. Men for alt eg veit kjem dette i den delen av innlegget som enda ikkje er skrive!
Lukke til ! :)