Disiplinfaget nordisk og skolefaget norsk – en kjærlighetshistorie

Hvilket forhold har disiplinfaget NORD1104 teori, sjanger og analyse til skolefaget norsk? Er det et gjensidig forhold bygget på et solid fundament eller er det et forhold fylt av svik og skuffelser? Eller en tilfeldig, men fyrrig flørt? La meg ta deg med på en reise inn i 9. klasse ved en av Trondheims ungdomsskoler for å søke svar på denne gåten.

Bilde hentet her


Niende klasse jobber med fordypningsemnet «forfatterskap» hvor de skal presentere resultatet av sitt individuelle arbeid med en roman og begrunne sitt valg av tekst og forfatter (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9). Oppdraget har de fått av sin norsklærer og jeg som praksisstudent får gleden av å veilede elevene i denne prosessen, men aller helst skal jeg også engasjere og appellere til leselyst hos14-åringene. Målet var at de skulle kjenne på magien ved å lese en god tekst og vri hjernen sin rundt kunstens underlighet. Hvordan i alle dager skulle jeg få til dette?

Lesing av skjønnlitteratur er ikke det som står øverst på prioriteringslista hos de fleste 9.klassinger i 2018. Og skal vi tro Sylvi Penne (Penne, 2013, s. 1) så er skjønnlitteraturen skjøvet til side til fordel for et kommunikativt fokus i norskfaget. Skriving og muntlighet som verktøy har fått større vekt og digitale medier har gjort sitt inntog i faget. Penne argumenterer for et literacy-perspektiv i møte med litteratur, og skriver at det handler om forforståelse og tekstkompetanse. Et hvert møte med en skjønnlitterær tekst krever en form for diskursiv forforståelse og metabevissthet for å gi mening. Så dette betyr at vi som lærere må gi elevene våre litterære leseerfaringer og vi må lære elevene å lese på fiktive måter.

Hvordan lærte jeg å lese skjønnlitteratur? Mitt første møte med den skjønnlitterære meningsverden var da jeg som liten ble lest for ved sengekanten og i barnehagens lesestunder. Da jeg gikk på barneskolen og senere som ungdom var det helt naturlig for meg å lese før leggetid, velge meg ut den nyeste krimmen til påskeferien og å ta med meg en roman eller to på sommerferie som jeg kunne lese sløvt i på solsenga vel akkompagnert av bølgeskvulp og vannmelon. Jeg kunne ofte drøfte tolkinger og synse om litteratur med både venner og familie i slike uformelle settinger. Hvor uvitende jeg var om sjanger, analyse og litteraturteori fikk jeg smertelig vite i møte med faget NORD1104 en tidlig vårdag på Dragvoll. Jeg innså at mitt forhold til litteratur hittil hadde vært av en overfladisk art – en ferieflørt, og at det var så mye mer jeg måtte forstå for å kunne undervise og engasjere tidvis trøtte og uinspirerte elever.

Faget teori, sjanger og analyse er på mange måter fjernt fra skolefaget norsk. En kan ikke forvente å fostre faglig sterke elever ved å briefe med utallige litterære teorier, eller ved å lire av seg lyriske begreper som babble og doddle, anaforer og epiforer – men kanskje kan en, ved å ha en slik inngående kunnskap, kunne finne noen originale innganger til elevers interesser for å så noen frø av leseglede? Noen ganger skal det ikke så mye til for å nå inn til en elev og jeg lærte i praksis at en må gripe en hver sjanse en får til å spille på elevers engasjement. Det gir et mye større læringsutbytte. Det skal bare en liten gnist til, for å tenne et lys. Dessuten må skolefaget ha noe å strekke seg etter. Universitetsfag skal føles litt uoppnåelige.

Det er i hvert fall ikke tvil om at det faglige innholdet og det skisserte læringsutbytte i universitetsfaget har en direkte kobling til kompetansemålene i skolefaget norsk. Ved å ta en rask titt i læreplanen for norsk etter 10.trinn vil du kunne se nøkkelord som litteratur, tekst, tolkning, lese, analysere, sjanger, virkemidler, form, innhold, formål. Alt dette er videreutviklet, mer omfattende og tatt til et høyere faglig nivå i NORD1104. Men det er rimelig klart at faget har en solid forankring til det som undervises i grunnskolen.

Ettersom skjønnlitteratur føles fremmed og irrelevant for mange elever er det essensielt at vi er trygge og oppmerksomme veiledere som bringer elever inn i teksten. Som lærere er det vår jobb å konvertere det vi har lært på studiet til nyttig undervisning for elever. For å hjelpe oss å knytte disiplinfagene til skolefagene får vi undervisning i didaktikk. Det er altså ikke disiplinfagene sitt hovedansvar å gjøre oss rustet til hverdagen som norsklærere. Lektorutdanningen er strukturert slik at vi hovedsakelig tar de samme fagene som bachelor og masterstudenter i nordisk. De har en annen tilnærming til faget og disiplinfagene skal derfor tilfredsstille to ulike parter. Man kan ane et visst svik her.

Bilde hentet her

Så tilbake til klasserommet. (Her skal jeg blant annet trekke inn Blau.)

Kilder:

Penne, S. 2013. Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 43-54. Oslo: Cappelen Damm.

Utdanningsdirektoratet (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn