Gå til hovedinnhold

Nasjonale leseprøver og leseferdigheter

Teksten "Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit?" av Odin Fauskevåg fant jeg da jeg søkte opp 'kunnskapsløftet' og 'literacy' i Orias database. Det er altså mine utvalgte tema til dette blogginnlegget.

Artikkelen starter med et sammendrag, som igjen oppsummeres i et sammendrag her:
Begge perspektivene som denne artikkelen går ut ifra (kognitiv-psykologiske leseferdigheter og lesing som grunnleggende egenskap i Kunnskapsløftet) løfter frem lesing som en verdig kunnskap i seg selv. Forkunnskaper, lesemotivasjon og strategisk lesing er dimensjoner som ikke blir fanget opp av de nasjonale prøvene, kommer det frem i artikkelen. Og det er alle viktige faktorer med tanke på de to perspektivene som belyses.

To be continued.

Kilder:
Fauskevåg, Odin. (2016). Nasjonale prøver i lesing - eit godt mål på leseferdigheit? Tidsskriftet FoU i praksis, årgang 10, nr. 1, s. 7-21. Hentet fra: http://web.b.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=4&sid=3c5df015-31a8-4307-be6a-f11afce97302%40pdc-v-sessmgr01 14.10.2018

Kommentarer

  1. Unknown16. oktober 2018 kl. 07:47

    Dette høres spennende ut, Kine!

    Jeg ser fram til fortsettelsen.

    Hilsen Hilde

    SvarSlett
  2. Unknown18. oktober 2018 kl. 10:58

    Høres ut som en veldig spennende artikkelen, som absolutt vil være relevant for literacy :) Lykke til med det videre arbeidet!

    SvarSlett
  3. Unknown21. oktober 2018 kl. 11:13

    Som du selv er smertelig klar over er teksten din i startfasen enda lengdemessig, men dette høres spennende ut! Du har funnet en artikkel som er relevant for literacyfaget. Lykke til videre i arbeidet med bloggen, dette blir bra!

    SvarSlett
  4. Heidi Brøseth21. november 2018 kl. 06:19

    Hei Kine,
    Jeg bare henger meg på kommentarene til dine medstudenter.
    Vennlig hilsen Heidi

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skal man tolke og forstå Ibsen?

Skolefaget norsk er et stort fag som omfatter flere ulike aspekter og tema. Dersom man tar en rask titt på kompetansemålene for norsk i videregående skole, ser man at elevene skal lære muntlig og skriftlig kommunikasjon, og de skal lære om språk, litteratur og kultur. Disse hovedgruppene er delt inn i ulike kompetansemål som blant annet innebærer retorikk, lesing av skjønnlitteratur og sakprosa, tolkning og vurdering av tekst, form og innhold, bokmål og nynorsk, sjangerkunnskap, litteraturhistorie og språkhistorie, med mer. En munnfull der altså. Gjennom årsstudiet i nordisk kommer vi inn på lignende tema, og jeg tenker å se nærmere på forholdet mellom litteraturhistorieemne NORD1108 og litteraturhistorie i skolefaget norsk i dette blogginnlegget.   I faget NORD1108 Nordisk litteraturhistorie leser vi litteratur fra norrøn tid og frem til i dag, og lærer om form, innhold og tematikk som har vært gjeldende i de ulike litterære epokene. Altså både leser vi skjønnlitteratur og...
3 kommentarer
Les mer

1: «Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene» av Bodil Kleve og Sylvi Penne (2012)

Artikkelen «Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene» (2012) av Bodil Kleve og Sylvi Penne har fokus på teoretiske perspektiver som i didaktisk sammenheng kan brukes til å synliggjøre likheter og ulikheter mellom skolefag. Som tittelen tilsier, er det et spesielt fokus på de svake elevene. Kleve og Penne tar utgangspunkt i literacy-perspektivet, som er et bevisstgjørende didaktisk metaperspektiv, i tillegg til et fenomenologisk perspektiv. Fenomenologisk tenkning er enkelt forklart å skape bevissthet om noe (Skjerdingstad, 2011, s. 66), og i denne artikkelen vil forfatterne skape bevissthet om læring, samt finne svar på hvordan man lærer seg ulike fag og hvilke strategier man kan ta i bruk. I artikkelen argumenterer Kleve og Penne på tre ulike nivå som alle fremmer metaspråklig perspektiv og innsikt. Det første nivået er diskursnivået. Det andre er sjangernivået. Disse nivåene er nødvendige metaperspektiv i all skolefaglig læring (Kle...
5 kommentarer
Les mer

Skrivepress og skriveprosess

Kva skal vi eigentleg med norskfaget? Alle kan jo norsk. Høyrest denne påstanden kjent ut? Ja? Det gjer den i alle fall for meg. Eg har høyrt den i klasserommet, både som lærar og elev. Eg har ytra den sjølv, både som lærar, elev og student. Kva skal eg eigentleg med dette? Kvifor er dette viktig? Eit spørsmål mange fagnerdar fnys ved tanken på, men som elevar stiller med oppriktigheit. Kvifor skal eg legge ned tid og energi i å lære akkurat dette, når det er så mange andre ting eg heller ser nytta av? Norskfaget i skulen rommar mange delar. I føremålet  for faget står det at «norsk er eit fag sentralt for kulturforståing, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling». Det er ikkje småtteri elevane skal lære gjennom 5 små timar i veka. Faget skal skape danna individ med lokal, nasjonal og internasjonal forankring, med hjarte for eit felles fellesskap. Det skal styrke elevane si evne til å kommunisere, både skriftleg og munnleg. Det skal skape individ og samfunnsmennesket. Me...
3 kommentarer
Les mer