Skolen er for alle?

Er foreldrenes sosioøkonomiske eller etniske bakgrunn som skal legge føringen på hvordan deres barn skal klare seg i skolen? Eller det det sånn at jenter rent genetisk, er smartere enn gutter? I dette blogginnlegget har jeg valgt å ta for meg artikkelen Leseprestasjoner, lesevaner og holdninger til lesing blant elever fra språklige minoriteter skrevet av Rita Hvistendahl og Astrid Roe. Artikkelen ble publisert i Pedagogisk Tidsskrift i 2009. Jeg ønsker å sammenligne artikkelen med hva Blakstad-Balas skriver om Sylvi Pennes forskning i boken Literacy i skolen.

Denne artikkelen stiller spørsmål om hva som kjennetegner lesevaner i fritiden og holdninger til lesing blant jenter og gutter fra språklige minoriteter sammenlignet med øvrige elever. Samt hvilken utvikling som kan spores fra 2000 til 2006. Artikkelen er basert på funn fra PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2006.

Begrepet literacy er sentral i denne undersøkelsen, og brukes ikke kun om elevens skriftkyndighet, men og om elevens evne til å bruke kunnskapen som redskap for læring og faglig og personlig utvikling.

Spørreskjemaet som er brukt i PISA-undersøkelsen er basert på elevens selvrapportering. De spør om hvor lang tid eleven bruker daglig på å lese for fornøyelsens skyld, hvilke holdninger de har til leseaktiviteter på fritiden, og hva slags lesestoff de leser. Metodene de har brukt er at det er drøyt 200 skoler som blir plukket ut i forhold til befolkningstetthet i Norge. Deretter trekkes 30 elever fra hver skole. De aller fleste elevene som ble trukket ut er 10-endeklassinger. Elevene fra en språklig minoritet utgjorde kun rundt seks prosent av utvalget. Ettersom andelen av disse elevene er såpass lav, må forskjellene mellom majoriteten og minoriteten være statistisk signifikante. Artikkelen viser til at det er flere gutter enn jenter som gir uttrykk for negative holdninger til lesing. Interessant nok konkluderer artikkelen med at det er i hovedsak kjønnsforskjellen som er signifikant i forskningen deres. Samtidig som at jenter fra språklige minoriteter er den eneste av de fire elevgruppene som ikke har hatt en tydelig nedgang i leseprestasjoner fra 2000 til 2006. Samtidig viser undersøkelsen at den samme gruppen har hatt en økning i hva de selv beskriver som lystbetont lesing i samme periode.

Mens denne artikkelen er basert på anonyme tall fra PISA-undersøkelsen, har Sylvi Penne gjort en studie som viser de sosiale og kulturelle sidene ved literacy. Hun har i en doktoravhandling fra 2006 samlet inn omfattende datamateriale fra to ungdomskoler fra ulike bydeler i Oslo. Mens den ene skolen ligger i en bydel som er relativt kulturelt homogen, med høye boligpriser, er den andre skolen i en bydel med større sosiale problemer og en høyere andel minoriteter. Pennes studie var omfattende, og inkluderte blant annet dybdeanalyser av 52 elevintervjuer. Det Penne fant ut var at en av de største forskjellene var diskursiv. De leste forskjellige typer litteratur på fritiden. Mens elevene fra et område med høyere boligpriser leste mer skjønnlitteratur, leste elevene fra området med større sosiale problemer ungdomsbøker.

Forskningen til Penne viste derfor at elever som kom fra en tekstkultur som ligner skolens, har et større engasjement og forståelse når det kommer til lesing av skjønnlitteratur. Pennes forskning blir derfor plassert helt sentralt når det kommer til literacy-forskning, fordi den illustrerer hvordan elevens språklige forforståelse påvirker skoleresultatene. Hun viser blant annet med en rekke empiriske eksempler, at for mange elever står den primære hverdagsdiskursen i veien for læring innenfor skolen som system.

Denne forskingen er viktig i Norge, for her har det vært en tanke om at sosial bakgrunn ikke nødvendigvis spiller en så avgjørende rolle som i land med langt tydeligere klasseskiller. Men Penne viste at det var tydelige utslag hvilken sosial og kulturell bakgrunn man har. Dette når det kommer til språk, skole og læring. Hvor stor grad en elev kan identifisere seg med skolens og fagenes literacy.

Hvis man skal sammenligne artikkelen med studien til Sylvi Penne, så er det interessant å tenke på at artikkelen i hovedsak er basert på en selvrapportert undersøkelse og statistikk lagd ut i fra denne. Tallmessig har artikkelen et langt større materiale å støtte seg til, når man sammenligner med de klassene Sylvi studerte. Men Sylvis studie går mer i dybden, og innebar som nevnt tidligere 52 dybdeintervjuer. Resultatmessig viser Sylvi Penne at det sosioøkonomiske har stort betydning når det kommer til elevens kompetanse til å møte skolens literacy. Hvistendahl og Roe kan på den andre siden fortelle at (minoritets-)guttene har en betraktelig mer negativ holdning til lesing, enn hva jenter har. På samme tid finner de en sammenheng mellom faglig prestasjon og holdning til å lese, uten at de kunne konkludere med dette på grunn av at det ikke var statistisk signifikant.

Det er ikke nødvendigvis det at man finner forskjeller på elever når det gjelder verken kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn jeg finner mest interessant, men at man finner forskjeller i det store og hele. At man er forskjellig, er jo en opplest sannhet. Men ut i fra denne forskningen kan man nesten anta at en minoritetsspråklig gutt fra en bydel med sosiale problemer, vil ha et betraktelig tøffere møte med skolen enn hva ei norsk jente fra en bydel med høye boligpriser. Det kan nok dessverre være realiteten for mange elever i den norske skolen i dag.

Poenget mitt med dette innlegget er ikke å fremme en deterministisk holdning til den norske skolen. Ei ønsker jeg å antyde at minoritetsforeldre med lav utdanning ikke er i stand til å utvikle relevant literacy-kompetanse til sine barn. Mitt ønske vil heller ikke være å vise et unyansert bilde av at skoleresultater er uløselig forhåndsbestemt verken når det kommer til økonomiske og sosiale forhold eller kjønn. Målet må heller være – som fremtidig lektor – å være bevisst på å fremme språklig bevissthet. Når man ser at slike forskjeller forekommer, mener jeg at det må være skolen som må bli flinkere til å gjøre det mulig for alle elever å delta i skolens diskurser. Skal diskursene læres, må de være så tilgjengelig å eksplisitte som mulig, sånn at alle elever – uansett utgangspunkt eller kjønn – får muligheten til å lykkes i den norske skolen.

Litteraturliste

Hvistendahl.R & Roe A. (2009). Leseprestasjoner, lesevaner og holdninger til lesing blant elever fra språklige minoriteter. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 93, 250-263.

Blakstad-Balas M. (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget