Digital kompetanse har lenge vært et aktuelt tema i skoledebatten, og det ser ikke ut til å være på vei ut med det første. I dette blogginnlegget skal jeg presentere en artikkel av Carl F. Dons fra 2006, der han drøftet digital kompetanse i lys av literacy og multimodale tekster. Deretter kommer jeg til å knytte Dons' artikkel opp mot faget NORD2600.
Presentasjon av artikkelen
For å kunne lykkes i arbeidslivet er man avhengig av å ha en høy digital kompetanse og skolen har et særlig ansvar for å legge til rette for at elevene skal utvikle denne kompetansen. I artikkelen «Digital kompetanse som literacy? Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster» ønsker Dons å kaste lys på kompleksiteten knyttet til utviklingen av digital kompetanse i kunnskapssamfunnet. Han tar utgangspunkt i observasjoner fra et forskningsprosjekt han gjennomførte i perioden 2000-2003 der han undersøkte ungdomsskoleelevers arbeid med multimodale tekster.
I artikkelen argumenterer Dons for at forholdet mellom digital kompetanse og literacy blir sentralt i denne sammenhengen, men at en må tolke literacy-begrepet i en bred forstand. Her henviser han blant annet til New London Groups teorier om multiliteracies. Mediekonvergens (sammensmeltning av ulike medieformer) fører til en utvisking av skillet mellom det å produsere og det å konsumere ulike medieuttrykk, noe som krever en utvidet forståelse av literacy. Multiliteracy blir sentralt for elevenes mulighet til å kunne delta i kunnskapssamfunnet. Det er altså sentralt for danningsprosessen. Når oppfatningen av danningsprosessen endres, endres også skolens rolle i denne prosessen. I tillegg ser man at elevenes konvergerende medielæring er mer variert og avansert på fritiden enn den er i skolen. Skolen må altså klare å inkludere barnas mediehverdag i klasserommet for at de skal kunne bidra til at elevene utvikler den digitale kompetansen de trenger for å kunne lykkes i kunnskapssamfunnet.
Dette endrede kravet til skolens rolle i danningsprosessen får også konsekvenser for lærerens rolle i klasserommet. Læreren kan ikke bare være en formidler av kunnskap, men må kanskje i større grad være instruktør, konsulent og veileder. Generasjonskløften kan føre til at mange lærere føler seg usikre i møte med de digitalt innfødte, noe som gjør det utfordrende å bidra til elevenes læring.
I forskningsprosjektet som ble nevnt innledningsvis fulgte Dons en klasse gjennom ungdomsskolen. Fokuset var å prøve ut teknologiformer som kunne gi elevene større muligheter for å tilegne seg kunnskap. Det var et aksjonsforskningsprosjekt hvor Dons var dels forsker, dels aktiv påvirker og veileder. Han presenterer et narrativ fra prosjektet der en elev som ikke har utmerket seg spesielt i skolesammenheng tidligere, blomstrer når hun får muligheten til å skape en film for å forklare partikkelmodellen i natur- og miljøfag. Hun fikk benytte seg av sine erfaringer som mediekonsument og datamaskinbruker.
Dons argumenterer for at det å produsere multimodale ytringer, ved å kontekstualisere faginnhold og rekontekstualisere sine egne medieerfaringer, gir elevene mulighet til reformulering av kunnskap, noe som vil bidra til dybdelæring. Elevene må ta flere avgjørelser knyttet til det produktet de skal skape, hvorav mange avgjørelser dreier seg om hvordan det faglige innholdet kan gjøres mer konkret. Elevene selv ga uttrykk for at dette bidro til forståelse.
Relevans NORD2600
Det første som burde nevnes når jeg nå skal knytte denne artikkelen opp mot faget NODR2600, er at den ble utgitt i 2006 og vil dermed være utdatert på enkelte punkter. Det har skjedd mye de siste 12 årene, både i teknologiens verden og i debattene rundt literacy. Artikkelen kom ut kort tid før LK06 ble satt i verk, som nettopp ble omtalt som en literacy-reform. Digital kompetanse fikk en tydeligere plass i læreverket ettersom IKT fikk plass som en av de grunnleggende ferdighetene som skulle være til stede i alle fag.
Selv om artikkelen virker utdatert når Dons omtaler e-post og SMS som det store nye, så er fremdeles mange av punktene Dons tar opp interessante. Det å inkludere elevenes mediehverdag i skolen er fremdeles et aktuelt tema. Bare i høst har vi sett flere serier med debattinnlegg i ulike aviser knyttet til hvorvidt man burde innføre mobilfri skole, der både elever, lærere, politikere og foreldre har uttalt seg om saken.
Det er fremdeles slik at elevene deltar i en langt mer kompleks og variert medieverden utenfor skolen. Her ønsker jeg å trekke fram memes som et godt eksempel. Memes er multimodale tekster som konstant utvikler seg og endrer mening i takt med at de sprer seg. Man er avhengig av en god forståelse av kontekst og sjanger for å tolke disse tekstene. Ulike nettsider har gjerne forskjellige sjangerkrav, og ungdommenes forståelse av et meme vil variere alt etter hvilken plattform du oppdager det på.
 |
| Et meme som burde vært dødt |
Hvorfor er memes relevant til NORD2600? Fordi produksjonen og tolkningen av multimodale tekster blir nevnt av flere forfattere på pensumlisten vår: Skjelbred og Veum (2013), Løvland (2010) og Liestøl (2009). Jeg synes det er interessant at ungdommene deltar i en relativt kompleks literacy-praksis på fritiden som vanskelig la seg overføre til skolen, som tidligere har vært elevenes inngangsbillett til literacy. Literacyen har utviklet seg langt fra sin spede begynnelse som elementære leseferdigheter til denne komplekse multiliteracyen som vi ser i dagens samfunn
Mye har altså endret seg siden Dons publiserte sin artikkel, men det betyr ikke at artikkelen ikke lengre er relevant. Noe av det jeg personlig syns er mest interessant er at Dons reflekterer rundt skolens endrede rolle i elevenes danning. Her ønsker jeg å trekke inn Laila Aases artikkel om skriveprosessen som danning. Det finnes tre vilkår for danning: menneskets forhold til seg selv, til verden og til samfunnet, og Aase mener at skriveprosessen tvinger skriveren til å reflektere rundt disse vilkårene (Aase, 2012:49).
Skriveoppgaven i seg selv tvinger skriveren til å reflektere rundt ulike posisjoner og vinklinger man kan benytte seg av, og dermed reflektere rundt sin egen posisjon. Skrivingen «tvinger fram en tematisering av skriverens individualitet og forhold til verden» (Aase, 2012: 53). Det er denne tematiseringen som hun mener skaper potensialet for danning, ettersom skriveren må reflektere over de valgene man har når man skal formulere seg. Danningspotensialet i skriveprosessen kan sies å ligge i metarefleksjonen, ettersom skriveren må ta en rekke valg som er knyttet til skriveprosessen i seg selv. Hva ønsker skriveren (individet) å formidle, og hvordan må dette formidles for at mottakeren (samfunnet/verden) skal forstå det?
Dons argumentere for at det store læringspotensialet i produksjon av multimodale ytringer ligger i de valgene som elevene må ta når de skal reformulere kunnskapen sin. Som Løvland (2010) illustrerer i sin artikkel om multimodalitet og multimodale tekster er sammenhengen og samspillet mellom de ulike modalitetene viktig. Dette betyr at elevene, når de skal produsere en multimodal tekst må reflektere rundt hvordan de skal presentere innholdet, hvilke modaliteter skal ha hvilken rolle og hvordan skal samspillet mellom de ulike modalitetene være. Behovet for denne metarefleksjonen er tydelig i Liestøl et al. når de gjennomgår retorikkens grunnleggende operasjoner med utgangspunkt i multimodale tekster (Liestøl et.al., 2009:118-119). Det finnes med andre et stort danningspotensial i produksjonen av multimodale tekster.
Produksjonen av multimodale tekster har store potensialer i skolen, både for dybdelæring og fro danning, og burde kanskje satses enda mer på i fremtidens skole. Vi ser i dag at de fleste elevene stort sett kommuniserer ved hjelp av multimodale tekster, hovedsakelig via Snapchat, men også i Messenger med meldinger med emojis og bruk av GIF. Mediekonvergensen som Dons nevner i artikkelen sin er i aller høyeste grad tilstede i elevenes hverdag, og kanskje dette er noe som kan tas i bruk i skolen også? Dons argumenterer for at skolen og lærerne må gi rom for at elevene kan benytte seg av den literacyen de allerede besitter. Dette vil åpne for at elever som kanskje tidligere var «skoletapere» kan få ny giv i møte med skolearbeid, det vil åpne for at elevene lærer seg den metarefleksjonen som er så viktig i danningsprosessen, og de vil få utviklet sin digitale kompetanse slik at de har større sjanse for å lykkes i kunnskapssamfunnet.
Kilder
Dons, C. F. (2006). Digital kompetanse som literacy? – Refleksjoner over ungdomsskolelevers multimodale tekster. Nordic Journal of Digital Literacy 2006 (01), 58-73.
Liestøl, G., Fagerjord, A. & Hannemyr, G. (2009). Sammensatte tekster. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Løvland, A. (2010). Multimodalitet og multimodale tekster. Tidsskriftet Viden om læsning 2010(07), 1-5.
Aase, L. (2012). Skriveprosesser som danning. I S. Matre, D. Kibsgaard Sjøhelle & R. Solheim (red.) Teorier om tekst i møte med skolens lese-og skrivepraksiser(ss.48-58). Oslo: Universitetsforlaget.
Regine Holst Samuelsen
Spennende og interessant blogginnlegg, om noe som absolutt er relevant! :)
SvarSlettFint at du knytter digital kompetanse til det å lykkes i arbeidslivet, men kan du si noe om hvorfor skolen har et særlig ansvar for dette? Føler du nevner det litt implisitt gjennom innlegget, men klarer ikke få helt grep på sammenhengen her. Nevnes dette i artikkelen? Du skriver senere at unge har mye kompetanse fra fritiden når det gjelder det digitale, hvorfor er det da så viktig at skolen er aktiv i utviklingen av denne kunnskapen?
Veldig bra at benytter deg av muligheten bloggformatet gir, ved å linke til en forklaring av multiliteracis. MEN: Jeg er en lat leser, og følger ikke linken - dermed går jeg glipp av hva dette er. Kanskje du kunne holdt bedre på lesere som meg selv hvis du i tillegg hadde en kort forklaring i teksten?
Refleksjonen din rundt når forskningen ble gjennomført og artikkelen skrevet, synes jeg er veldig god og interessant. Særlig kult er det at du likevel klarer å aktualisere kunnskapen fra artikkelen ved å vise til situasjonen i skolen og samfunnet generelt i dag! Synes også at argumentasjonen din jamfør danning og artikkelen du presenterer er både god og relevant, og har bidratt til at jeg har fått et utvidet perspektiv på digital dannelse.
Hei Regine!
SvarSlettHer har du skrevet et interessant og relevant blogginnlegg! Du redegjør godt for Dons sin artikkel, og knytter videre denne opp mot andre relevante artikler. Det virker som om du har satt deg godt inn i de ulike artiklene, og bruker dem aktivt i argumentasjonen din. I tillegg kommer du med egen argumentasjon med blant annet memes, noe jeg synes er spennende! Du viser med det at du evner å trekke fram relevante eksempler fra dagens samfunn. Det er bra!
Jeg henger meg på Ingrid, og skulle ønske at du forklarte hva multiliteracies er, i stedet for å linke til en forklaring. I setningen etter forklarer du hva mediekonvergens er på en presis og god måte, og du kunne med fordel gjort det samme med multiliteracies.
Det er flott at du benytter deg av bloggformatet ved å inkludere bilder, i tillegg til at du har laget din egen overskrift som frister leseren til å lese videre. Bra!
Hei Regine!
SvarSlettDu har skrevet et ryddig innlegg, med fin bruk av underoverskrifter og en tydelig innledning. Du benytter deg av bloggformatets muligheter i form av bilder og lenker, men kunne du ha tilpasset innledningen og skrivestilen mer til blogguniverset? Kan du for eksempel henvende deg direkte til leseren i løpet av innlegget?
Det er supert at du drøfter relevansen til artikkelen knyttet opp til aktuelle samfunnsdebatter, i tillegg til pensum. I den forbindelse kan det være fint å linke til et slikt avisinnlegg eller artikkel.
Jeg synes også det er artig at du omtaler memes og at du har med et meme i innlegget ditt. Bruken av memes tror jeg mange lesere kan kjenne seg igjen i, og det gjør de faglige poengene og refleksjonene dine mer forståelige og lett tilgjengelige. Spesielt godt likte jeg refleksjonene dine rundt danning og hvordan det kan fremmes ved produksjon av multimodale tekster.
Jeg liker også at du trekker inn tidsaktuelle apper som Snapchat og Messenger samtidig som du drøfter tekster fra pensum. Dette gjør at leserne føler at det du skriver om faktisk er relevant i deres hverdag og er i så måte en indirekte henvendelse til leseren.
Jeg synes du har skrevet et interessant innlegg som absolutt er relevant for oss studenter i NORD2600. Jeg sitter igjen med nyttig informasjon og tankegods som jeg kan bruke videre i praksis. Bra jobba og lykke til med innleveringen i desember! :)
Hei Regine,
SvarSlettDu har skrevet et godt og interessant blogginnlegg om Dons artikkel! Du presenterer innholdet i artikkelen på en presis måte, og du kommenterer Dons i lys av annen litteratur i emnet. Jeg liker spesielt godt at du kontekstualiserer artikkelen i dagens samfunn og skolehverdag. Veldig bra! Dine medstudenter har allerede gitt gode og relevante kommentarer. Det jeg kanskje savner, er litt kritisk refleksjon omkring Dons påstand om at svake elever vil «blomstre» (i mangel på et bedre ord) dersom de får jobbe digitalt (basert på et narrativ om en elev.)
Lykke til med det videre arbeidet!
Vennlig hilsen Heidi