Lesing som anerkjennelse – den manglende dimensjonen i PISAs begrep om leseferdighet

Literacy er et begrep som kan tolkes og beskrives på mange forskjellige måter. David Barton fant i sin studie ut at literacy er et relativt nytt begrep, og oppstod ikke i engelske ordbøker før rundt 1924. Den gangen var betydningen enkel, og betydde «å kunne lese og skrive». (Skjelbred & Veum, 2013, s. 1). I nyere tid blir det forklart som blant annet «forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet» av OECD (Skaftun, 2015, s. 3). Norge er blant de landene som tester elevene sine med PISA-tester for å teste elevenes «reading literacy» (Fauskevåg, 2016, s. 22). I dette blogginnlegget skal jeg se på Odin Fauskevågs artikkel «Lesing som anerkjennelse – den manglende dimensjonen i PISAs begrep om leseferdighet» opp mot noen av våre pensumtekster og faget norsk som literacy-fag i skolen og i hvilken grad PISA-testene er med på å utvikle god literacy hos våre elever.

I Fauskevågs tekst diskuterer han hvor vidt PISA-testene er gode mål på elevers lesekompetanse (som her kan forstås som en fornorsket versjon av begrepet literacy). Han ser på blant annet hvilke dimensjoner ved leseferdighet PISA måler. I teksten sees det på hvordan den kognitive tilnærmingen kan være en reaksjon på den behavioristiske tilnærmingen til lesing. Et behavioristisk syn på lesing  ser i all hovedsak på lesing som en analytisk ferdighet (Fauskevåg, 2016, s. 19). Den behavioristiske tilnærmingen mener videre at leseprosessen kan bli forstått som «et sett med adskilte ferdigheter som kan læres isolert» (Fauskevåg, 2016, s. 20).

I den kognitive forståelsen av lesing er en grunntanke at «meningen ikke ligger som noe iboende og gitt i virkelighetsobjekter, men skapes av menneskets formålsrettede handling og tenking» (Fauskevåg, 2016, s. 20). Det er dette Fauskevåg mener ligger i PISAs kognitive rammeverk for lesing. Det er basert på at leseren, gjennom egne, tekstuelle og kontekstuelle egenskaper, konstruerer tekstens mening.

Videre bruker Fauskevåg Kant og Helges tenking til å se på sammenhengen mellom meningsdannelse og normativitet, noe som gjør det tydeligere at PISAs test for leseferdigheter har sine begrensninger (Fauskevåg, 2016, s. 23). En av grunnideene til kant er at man for å konstruere mening må «se seg selv som forpliktet og ansvarlig overfor normer» (Fauskevåg, 2016, s. 23). Det vil si at man kan se en «forbindelse mellom normativitet og mening, og dermed til lesing som en meningsskapende prosess» (Fauskevåg, 2016, s. 23).

Med utgangspunkt i Fauskevågs tekst kan man slå fast at PISA-testen er med på å undergrave deler av elevenes literacy. I følge OECDs definisjon av literacy er det å evne og delta i samfunnet en del av det å utvikle god literacy. Fauskevåg presenterer som sagt en del forskjellige syn på lesing, som for eksempel behavioristiske og kognitive eller lesing som meningsbærende handling og normative strukturering av virkeligheten. En del av våre pensumtekster omhandler literacy i skolen, PISA-testene og/eller hvordan lærerens språkforståelse kan påvirke tilbakemeldinger på elevtekster, og på så måte også påvirke elevenes literacyutvikling.

Dette er en tekst som i literacy-faget er veldig viktig, da den ser på de manglende dimensjonene i PISA-testene og hvordan dette kan påvirke elevenes leseforståelse og/eller literacy-kunnskaper. Det er viktig at man som faglærere og instutisjoner i norsk kontinuerlig diskuterer og vurderer forskjellige standariserte tester, slik at man er sikre på at de gir elevene det utbytte de trenger etter endt skolegang. Underviser man elever målrettet mot en test som kanskje ikke når alle målene man burde sette for lesing.

Ved å innføre en test som tester et snevrere syn på literacy, kan det fører et eksempel på at deler av literacy ikke er like viktig. Et eksempel Fauskevåg trekker fram er hvordan eleven Jim leser et dikt. Han blir personlig berørt av et tema og forstår noe dypere enn det kognitive og semantiske innholdet i diktet. Jim forstår den subjektive meningsdimensjonen og i motsetning til sine klassekamerater blir han individuelt påvirket av diktet. Hans klassekamerater forstår diktets tematikk som måter man forholder seg til jakt på (Fauskevåg, 2016, s. 31). Om man ser dette opp mot teksten lesing i norsks 3 punkter skriver de at litterære tekster ikke har noen nytteverdi. Vi skal ikke lese tekstene slik en kjemiker leser om kjemiske prosedyrer. Tekstene leses for å utforske og analysere de. Lærer vi elevene at de skal lete etter spesielle kjennetegn og tema i tekster, for at de skal få gode resultater på for eksempel PISA-testene, kan vi ende opp med å fjerne den dimensjonen som Jim opplevde i teksten (Nielsen, Gourvennec, & Skaftun, 2014, s. 9).

PISA-testene søker også etter hvor vidt elevene har evnen til  «å finne og hente ut informasjon, å tolke og sammenholde informasjon og å reflektere over og vurdere informasjon i teksten» (Fauskevåg, 2016, s. 32). Dette kan knyttes opp mot det tredje punktet som blir tatt opp i lesing i norsk, hvordan litterære tekster kan leses som et helt og avgrenset meningsunivers. De skriver her om hvor viktig det er at elevene åpner seg for teksten og har tillit til teksten, ikke bare når de selv klarer å identifisere seg med tematikken i teksten (Nielsen, Gourvennec, & Skaftun, 2014, ss. 9-10). PISA-testen søker altså etter deler av literacy som det er stor felles enighet om innen fagfeltet. Fauskevåg trekker likevel fram at de i PISA-testene ser etter hvordan elevene kan reflektere over tekstene på tekstenes premisser. Det er leseren som reflekterer teksten ut ifra egne erfaringer og ikke teksten som reflekterer leseren. Dette fører til at elevene kanskje ikke klarer å aktualisere gamle tekster, eller se hvordan de kan ha noe å si for også dem.

PISA-testen kan derimot være et godt verktøy for å teste elevers sjangerforståelse og fagspesifikk lesing. I teksten Teatching disciplinary literacy to har de forsket på hvordan bruken av forskjellig vokabular og språk spiller en rolle i forskjellige fagdisipliner. I en vitenskapelig tekst vil man istedenfor å skrive «salt dis­solved,” a scientist might write “salt goes through a process of dissolution.”» (Shanahan, 2008, s. 17). Her vil altså forståelsen av vokabularene være vell så viktig som en normativ eller individuell forståelse av tekst. Til dette vil standardiserte tester fungere godt, da det ofte strebes etter å finne et standardisert språk for de forskjellige fagdisiplinene.

Dette er en tekst som i literacy-faget er veldig viktig, da den ser på de manglende dimensjonene i PISA-testene og hvordan dette kan påvirke elevenes leseforståelse og/eller literacy-kunnskaper. Det er viktig at man som faglærere og instutisjoner i norsk kontinuerlig diskuterer og vurderer forskjellige standariserte tester, slik at man er sikre på at de gir elevene det utbytte de trenger.

Teksten er tett knyttet opp mot literacy-faget. Den problematiserer PISA-teksten og hvordan den håndterer lesing, men vi kan ved hjelp av andre forskningsbaserte tekster også se positive sider ved PISA-testene. Det er viktig å diskutere både positive og negative sider ved en standardisert test, men det er ofte gjennom forskningen på de negative sidene man kan forbedre sin praksis. Fauskevågs tekst har valgt å ta for seg den manglende dimensjonen, noe som kanskje er den viktigste delen å forske på med PISA-testene, da man ved å eventuelt implementere denne siden ved literacy i testene kan få en mer helhetlig testing av literacy.

Bibliografi

Fauskevåg, O. (2016, NOVEMBER 01). Lesing som annerkjennelse - den manglende dimensjonen i PISAs begrep om leseferdigheter. Studier I Pædagogisk Filosofi, ss. 18-39.

Nielsen, I., Gourvennec, F., & Skaftun, A. (2014). Lesing i Norsk. Hentet fra https://lacuna-beta.it.ntnu.no: https://lacuna-beta.it.ntnu.no/document/nielsen-mfl-lesing-i-norsk-2014

Shanahan, T. (2008). SHANAHAN OG SHANAHAN: TEACHING DISCIPLINARY LITERACY TO ADOLESCENTS . Hentet fra https://lacuna-beta.it.ntnu.no: https://lacuna-beta.it.ntnu.no/document/shanahan-og-shanahan-teaching-disciplinary-literacy-adolescents

Skaftun, A. (2015). Skaftun: Leseopplæring og fagenes literacy. Hentet fra https://lacuna-beta.it.ntnu.no: https://lacuna-beta.it.ntnu.no/document/skaftun-leseopplæring-og-fagenes-literacy

Skjelbred , D., & Veum, A. (2013). Skjelbred & Veum - Literacy i læringskontekster. Hentet fra https://lacuna-beta.it.ntnu.no: https://lacuna-beta.it.ntnu.no/document/skjelbred-og-veum-literacy-i-læringskontekster