Gå til hovedinnhold

Relevant?

I dette blogginnlegget skal jeg reflektere over forholdet mellom disiplinfaget i nordisk, 1104 – teori, sjanger og analyse med skolefaget i norsk. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i kompetansemålene som gjelder for elever som går påbygging for generell studiekompetanse, og bruker i tillegg læreboka «Norsk for påbygging» for å kunne sammenligne forholdet mellom teori, sjanger og analyse på NTNU og på den skolen som jeg for øyeblikket er på.
NORD1104 er et fag der vi som studenter skal få praktisk øvelse i å bruke det teoretisk-metodiske stoffet for å analysere enkelttekster og greie ut om ulike teksttyper. I tillegg skal faget lære studenten å lære å reflektere over premissene for og formålet med det analytiske arbeidet, og gi innsikt i hvordan skiftende metoder og interesser kan prege litteraturforståelsen. Undervisningsformen i dette faget er forelesninger og gruppeundervisning med oppgaveskriving. 
Det sier seg på mange måter seg selv at NORD1104 er grundigere og på mange måter mer omfattende enn hva norskfaget på skolen er. Jeg har valgt å ha norskfaget for VG3 påbygg i tankene når jeg reflektere i dette innlegget. VG3 påbygging til generell studiekompetanse har til sammen 10 timer med norsk i uka. Pensum er omfattende, og læreplanen stiller høye krav til både elevene vel som lærerne. De skal gjennomgå alt fra både retorikk, litteraturhistorie, språkhistorie til analyse av forskjellige tekster. 
Samtlige elever på VG3 påbygging til generell studiekompetanse skal igjennom en norskeksamen på vårparten. Dette mener jeg fører til at undervisningen blir veldig eksamensrettet. Noe som også kan sies om universitetsfagene. 
Ut i fra min egen praksis vil jeg reflektere over noen likheter og ulikheter mellom disiplinfaget og norskfaget. Det første er som nevnt tidligere, at det er eksamensrettet. Allerede tidlig i skoleåret er elevene godt orientert om hvordan eksamen foregår, og hvilke oppgaver man kan forvente å møte. Forskjellen vil selvfølgelig være at man på universitet ikke bruker et helt skoleår på dette, men bare et semester. En annen forskjell jeg vil trekke frem er at elevene på videregående oftere praktisk får analysere tekster, enn hva man gjør på universitetet. Mens man på videregående relativt ofte har praktiske oppgaver, er det på universitet kun en semesteroppgave som man kan få en tilbakemelding på. Her kan man for så vidt diskutere om man er grundigere i fremgangsmåten på universitet enn hva som kan sies på videregående. Det er følgelig et helt annet brukt av fagspråk på universitet, men det mener jeg er helt på sin plass når man tar høyere utdanning innen nordisk språk og litteratur. 
En siste refleksjon jeg ønsker å dra frem er bruken av begrepet «kreativ tekst» man kan finne på eksamensoppgaver for VG3. For meg som ikke begynte å studere på universitet rett etter videregående var dette begrepet helt nytt for meg. I læreboka til elevene kan man lese følgende om kreativ tekst: 
«En egen teksttype i læreplan og til eksamen er kreativ tekst. Slike tekster er godt egnet til å reflektere over et emne eller drøfter ulike sider ved en tekst eller et problem. Når du skriver en kreativ tekst, kan du utfolde deg og eksperimentere med formen og prøve ut nye perspektiver eller innfallsvinkler. En kreativ tekst er en tekst som på en eller annen måte eksperimenterer med språket til det temaet oppgaven ber deg skrive om. De tradisjonelle kreative sjangrene er novelle, essay og kåseri. Når du skriver en kreativ tekst, kan du velge en av disse sjangrene, men du kan også finne din egen form, for en kreativ tekst er ikke en bestemt sjanger»
På mange måter mener jeg det er kjempebra at elevene får en mulighet til å utfolde seg kreativt. Dette kan øke både motivasjon og skrivelyst for studenten. Men for meg som lærer føler jeg det er ganske håpløst å ta stilling til. Som jeg oppfatter det, kan eleven i teorien gjøre hva man vil – og da er det ikke så mye annet enn ren grammatikk man kan rette på. Nå kan jo selvfølgelig dette være noe som endrer seg etter hvert som man får erfaring, men det hadde vært fint om det var universitet som forholdte seg til fagbegrep man ikke brukte på videregående, og ikke omvendt. 
I følge Blikstad-Balas […]

Kommentarer

  1. Hei Runar!

    Du skriver en god oppgave, som ikke ser ut til å være helt ferdig. Jeg savner mer faglig tyngde i teksten, ved at du for eksempel trekker inn flere teorier. Det ser ut til at du skal trekke inn Blikstad-Balas, og det er bra. Gjør det gjerne enda tidligere i teksten, da jeg oppfatter den som en smule synsete.

    Overskriften din er "Relevant?", men du kommer ikke så tydelig fram til relevansen av NORD1104 i forhold til norskfaget i videregående skole. Jobb enda mer med det når du skriver oppgaven ferdig!

    SvarSlett
  2. Hei Runar!

    Jeg tror jeg ville utdypet overskriften, slik at den peker mer spesifikt på temaet i oppgaven. Men ordet «relevant» kan gjerne være med.

    Det er fint at du viser til læreplanen og at det kommer klart fram hvilket norskfag i skolen du sammenlikner universitetsfaget med. Kanskje kan du også reflektere over om du hadde fått mer nytteverdi av faget NORD1104 hvis du underviste en annen klasse enn VG3 påbygg? Det kan finnes andre klasser eller elever som er mer motiverte til å fordype seg i litteratur og avanserte analyser, og der det i tillegg er rom i timeplanen for å gjøre det?

    Jeg tror også det er lurt å få inn pensumlitteratur på et tidlig tidspunkt i teksten, slik at du får begynt drøftingen og refleksjonen basert på faglitteratur. Når det er sagt så er det interessant å lese de tankene du har gjort deg og kanskje kan du illustrere noen av poengene dine med erfaringer fra praksis? Det du skriver om sjanger ville jeg også prøvd å knytte til hva du lærte i NORD1104 eller faglitteratur. Sjangerbegrepet i NORD1104 vs. i skolefaget norsk for eksempel? Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til her.

    Når det er sagt så ser jeg at du ikke er ferdig og det ferdige produktet vil nok fremstå helt annerledes. Jeg tror dette blir en god oppgave når du får jobbet mer i dybden med det :) Lykke til!

    SvarSlett
  3. Hei Runar!

    Først vil jeg kommentere at oppgaven din bærer preg av å være halvferdig noe som gjør at vi som skal gi tilbakemelding ikke får et helhetlig bilde av oppgaven din. Og at oppgaven din ikke oppnår den rettferdigheten den hadde fått om den var ferdig. Men dette er jo et førsteutkast så innlegget skal jo ikke være perfekt!

    Noe jeg savner i innledningen din er en litt mer spennende start som fanger leserens oppmerksomhet. Ta for eksempel for deg noe mer generelt eller overordnet som likevel er knyttet til temaet ditt videre i innlegget. På slutten av innledningen er det fint å si hva du skal gjøre videre i oppgaven, noe som du nå har på starten av innledningen din. Overskriften din kunne gjerne vært litt mer "forklarende", men ordet "relevant" er et godt ord å ha med i overskriften til din tekst.

    Ellers er det fint at du viser til læreplanen, og du avgrenser oppgaven din ved å velge deg 3. klasse VGS påbygg. Men du kunne kanskje sammenlignet VGS 3. klasse påbygg med for eksempel VGS 3. klasse studiespesialisering, for å se to mulige sider med relevansen av NORD1104. Men dette kommer an på retningen du velger videre i skrivingen. Jeg savner nok også mer faglig dybde og drøfting og refleksjoner sammen med pensumlitteratur i NORD2600 på et dypere plan.

    Når alt kommer til alt er ikke dette en ferdig oppgave og jeg er sikker på at du har en plan videre! Du har gode ting å bygge videre på her og jeg håper at våre tilbakemeldinger kan være til nytte.

    Dette er en god start, lykke til videre Runar!


    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan skal man tolke og forstå Ibsen?

Skolefaget norsk er et stort fag som omfatter flere ulike aspekter og tema. Dersom man tar en rask titt på kompetansemålene for norsk i videregående skole, ser man at elevene skal lære muntlig og skriftlig kommunikasjon, og de skal lære om språk, litteratur og kultur. Disse hovedgruppene er delt inn i ulike kompetansemål som blant annet innebærer retorikk, lesing av skjønnlitteratur og sakprosa, tolkning og vurdering av tekst, form og innhold, bokmål og nynorsk, sjangerkunnskap, litteraturhistorie og språkhistorie, med mer. En munnfull der altså. Gjennom årsstudiet i nordisk kommer vi inn på lignende tema, og jeg tenker å se nærmere på forholdet mellom litteraturhistorieemne NORD1108 og litteraturhistorie i skolefaget norsk i dette blogginnlegget.   I faget NORD1108 Nordisk litteraturhistorie leser vi litteratur fra norrøn tid og frem til i dag, og lærer om form, innhold og tematikk som har vært gjeldende i de ulike litterære epokene. Altså både leser vi skjønnlitteratur og...

Skrivepress og skriveprosess

Kva skal vi eigentleg med norskfaget? Alle kan jo norsk. Høyrest denne påstanden kjent ut? Ja? Det gjer den i alle fall for meg. Eg har høyrt den i klasserommet, både som lærar og elev. Eg har ytra den sjølv, både som lærar, elev og student. Kva skal eg eigentleg med dette? Kvifor er dette viktig? Eit spørsmål mange fagnerdar fnys ved tanken på, men som elevar stiller med oppriktigheit. Kvifor skal eg legge ned tid og energi i å lære akkurat dette, når det er så mange andre ting eg heller ser nytta av? Norskfaget i skulen rommar mange delar. I føremålet  for faget står det at «norsk er eit fag sentralt for kulturforståing, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling». Det er ikkje småtteri elevane skal lære gjennom 5 små timar i veka. Faget skal skape danna individ med lokal, nasjonal og internasjonal forankring, med hjarte for eit felles fellesskap. Det skal styrke elevane si evne til å kommunisere, både skriftleg og munnleg. Det skal skape individ og samfunnsmennesket. Me...

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei?

«Verbing sprøer språket», kan det være en utvei? Språket er i konstant utvikling, og en kan se forenklede bøyningsmønstre og verb som blir omgjort til substantiv hos elever. Eksempelvis kan man i dag se setninger eller fraser som «det var en tull» istedenfor «Jeg tulla» eller «I tillegg kan vi på innpakningspapiret sjå logoen til Kvikklunsj» istedenfor «På innpakningspapiret kan vi i tillegg sjå logoen til Kvikklunsj». For å kunne gi elevene rett og konstruktiv respons på grammatikalske feil, mener jeg det er nødvendig at vi har et fag som NORD1102. I dette blogginnlegget skal jeg derfor ta for meg forholdet mellom NORD01102 (grammatikk og pragmatikk) og skolefaget norsk. Grunnlaget for sammenlikningen av de to fagene vil være en pensumartikkel fra emnet NORD2600. I Tonnes tekst «Lærarrespons på skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheitar» skriver hun om hvordan nettopp lærerens grammatikalske og syntaktiske kunnskap, eller mangel på kunnskap, påvir...