Marxistisk litteraturteori + 8. klasse = sant?

«- Kanskje det ikke er noe å lære, dristet Alice seg til å si. - Hysj, hysj, lille venn, sa hertuginnen, - vi kan lære noe av alt, hvis vi bare tenker oss om» (Lewis Carroll). I dagens blogginnlegg kjører jeg hardt ut med et sitat av selveste Lewis Carroll, og dere vil se hvorfor senere i innlegget, så følg med!

Per sitter ved pulten sin time etter time mens læreren gnåler i vei om Ivar Aasen, den franske revolusjon og likninger med to ukjente. Per tenker: «hva skal jeg med dette?». Elever som Per er det mange av i norske klasserom og i klasserom i verden over for øvrig. Men det er nok ikke bare på ungdomsskolen og videregående at noen har tenkt disse tankene. Som lektorstudent ved NTNU må jeg nok innrømme at jeg til tider har tenkt: «hvordan skal dette kunne overføres til læreryrket?». Når jeg for eksempel har sittet i forelesning i NORD 1104 emnet og foreleseren legger i herdig ut om marxistisk litteraturteori. Når jeg står der ved kateteret med 30 8. klassingers blikk rettet mot meg er det klart at det er lett å ta den samme slutningen som Per tok, «hva skal jeg med dette?».

Sylvi Penne peker i sin tekst, «Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy – perspektiv», på at det er en økende andel elever i både Norge, Sverige og Danmark som starter på videregående uten å ha lest en hel skjønnlitterær bok (Penne, 2013, s. 42). Dette vekker oppsikt på flere måter, men her skal jeg konsentrere meg om innsikten det gir i samspillet mellom disiplin fag i nordisk og skolefaget norsk. Som jeg var inne på i forrige avsnitt er det jo lett å tenke at dette får jeg ikke bruk for som lærer og kanskje får jeg ikke bruk for det i hele tatt. Det er jo ikke til å stikke under en stol at marxistisk litteraturteori eller andre litteraturteorier ikke er det man bruker mest tid på i undervisning på ungdomsskole og videregående. Så slik sett kan jeg våge meg til å si at her mangler det kanskje samsvar. Og når vi tar Pennes funn med i regnskapet er det klart at man lett kan tenke seg at det vi som lektorer lærer i nordisk er på et for høyt nivå i forhold til lærerjobben vi skal utføre på ungdomsskole og videregående. Men! Betyr det at vi ikke trenger å vite dette? Betyr det at denne type kunnskap er bortkastet som lærer i norsk?

For å sitere Edmund Bruke: “There is no knowledge which is not valuable” (Edmund Burke). Dette kan kanskje høres banalt ut, men det er mye sannhet i dette som kan overføres til samsvaret mellom dispiplin fag og norsk som skolefag. For ingen kunnskap er nytteløs, og det perspektivet kan vi bruke som en inngang til en annen side av denne saken. Det at vi på emner i nordisk lærer om ting som jeg har brukt som eksempel her: litteraturteori, illustrert ved marxistisk litteraturteori mener jeg nemlig gjør meg til en bedre lærer! Kunnskap om ulike litteraturteorier bidrar blant annet til at jeg, i arbeid med litterære analyser, kan komme fram til ulike tolkninger og syn på teksten jeg analyserer. Og litterære analyser er noe man bruker mye tid på både i ungdomsskolen og på videregående.

Et annet aspekt jeg synes det er viktig å trekke fram er at det er jo også meningen at vi som studerer på universitetsnivå nettopp skal ligge på et faglig nivå som er over våre elever. Dette kan høres selvsagt ut, men for at vi skal ligge på dette nivået må vi også naturligvis tilegne oss kunnskap som ligger lenger opp på kunnskapsstigen enn hva man lærer i videregående og ungdomsskole. Noe annet som føles riktig å nevne her er det stadige fokuset på å nå de såkalte «evnerike elevene» i norsk skole. Dette er et tema som virker umettelig i didaktikk og pedagogikk - undervervisningen og taler for at vi som studerer nordisk og andre fag selvsagt, burde ha kunnskap som når ut til disse elevene som ligger på et svært høyt faglig nivå. Så slik kan man argumentere for at man i aller høyeste grad burde ha marxistisk litteraturteori på pensum i fag som NORD 1104.

For å utdype dette med litterære analyser som jeg nevnte i avsnittet over, ønsker jeg å vise til Sherdian D. Blau. I hans bok The Literature Workshopav, peker han blant annet på et pedagogisk problem som går ut på at lærere som vet hva en tekst handler om fordi de har hatt om den i forelesning, selv har vanskelig for å se alternative tolkninger. Han sier videre at om lærere ikke har hatt teksten på forelesning selv, gruer de seg for å undervise om den for elever (Blau, 2003, s. 26). Det jeg ønsker å belyse her er flere ting. For det første hvor viktig litterære analyser er, både i skolefaget norsk og i disiplinfag i nordisk som for eksempel NORD 1104, hvordan både vi som lærer og elevene våre kan bli bedre på litterære analyser, og kanskje likeså viktig er det at selv ikke lærere og professorer, tro det eller ei, er utlærte genier som kan analysere hver en tekst på kommando eller svare på alle mulige norskfaglige spørsmål.

I den forbindelse ønsker jeg å trekke fram noe fra NORD 1104 faget som jeg mener kan overføres til skolefaget norsk. I dette faget hadde vi nemlig kurs i å foreta litterære analyser, og det var en åpenhet om å spørre foreleseren om det meste. Jeg mener at man her kan se samsvar og nytte til skolefaget norsk. For litterær analyse er noe de aller fleste vil komme borti i løpet av skolegangen og jeg tror det hadde vært hensiktsmessig og brukt en del tid på å diskutere med elevene hva en litterær analyse er, hvordan man kan gjennomføre en, og vise eksempel fra tekster og diskutere ulike tolkninger. Slik mener jeg at vi kan komme en lang vei i å «løse» det pedagogiske problemet til Blau ved at læreren øver seg på å tolke tekster selv, for så å gi råd og tips til elever. To fluer i en smekk!

Et annet viktig aspekt knyttet til Blau er at selv lærere med universitetsutdannelse kan være usikre når det gjelder en litterær analyse eller andre faglige spørsmål. Da mener jeg at en strategi du kan bruke når du møter på dette problemet er å være åpen om det overfor elevene. Her ønsker jeg å legge til en kommentar jeg fikk i denne praksisperioden: «så fint å høre at du er menneskelig». Denne kommentaren fikk jeg i etterkant av et spørsmål fra en elev om norrøn litteratur, der jeg svarte at jeg ikke visste svaret på det eleven spurte om. Dette mener jeg er noe å ta med seg både i forelesninger på universitet i nordiske emner og i skolefaget norsk. Vi må tørre å vise vår egen sårbarhet, slik vil elevene føle trygghet i klasserommet og på forelesning.

For å trekke tråden tilbake til Lewis Carroll kan selv de tingene vi ved første øyekast tenker at vi ikke får bruk for som lærere, være i aller høyeste grad relevante bare vi tenker oss om en gang til. Slik kan for eksempel marxistisk litteraturteori være nyttig for oss som lærere på ungdomsskole og i videregående. Noe som også er viktig både i skolen og på universitet er å skape en trygg ramme for læring og utvikling der det er lov å si: det vet jeg ikke.

 Vi blogges!

Litteraturliste:

Blau, S. (2003). The Literature Workshop: Teaching Texts and Their Readers. Portsmouth: Heinemann.

Penne, S. 2013. Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred og A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 43-54. Oslo: Cappelen Damm.

https://www.ordtak.no/sitat.php?id=9133

https://www.ordtak.no/sitat.php?id=6333