«Når kommer vi ever til å få bruk for dette?»

Regine Holst Samuelsen

Hentet fra Glocal Khabar

I løpet av utdanningsløpet ditt har du garantert hørt en eller annen form for dette spørsmålet. Kanskje det ikke ble formidlet direkte til læreren, men på et eller annet punkt har det spredt seg hviskende gjennom klasserommet. Hva skal vi med algebra når vi er ferdige i skolen? Hvorfor må vi lære nynorsk? Hvordan i all verden skal det å analysere «Til Foraaret» hjelpe meg i fremtiden? Dette er spørsmål som stort sett hører hjemme i grunnskolen eller på videregående, men tid om annen blir det også ytret på universitetscampusene. Se for deg at det sitter en lektorstudent i en forelesning i NORD1104 Teori, sjanger og analyse. Denne stakkaren har norsk som andrefag og vil i løpet av dette kalenderåret gjøre seg ferdig med disiplinfagene i nordisk. Temaet for forelesningen er russisk formalisme, og mens studenten febrilsk prøver å få notert ned alt det foreleser sier, skyter en tanke gjennom hodet: «Hvordan i all verden kan dette være nyttig for meg i klasserommet?»

Det er lett å tenke at alt vi lærer burde ha en direkte nytteverdi, kanskje spesielt for oss som er midt i en profesjonsutdanning. I pedagogikkforelesningene blir skolens danningsoppdrag ofte fremhevet. Skolen skal skape helhetlige mennesker. Dette er noe som også gjelder universitetet. Det å kunne diskutere forskjellene på nyhistorisme og nykritikk virker ganske bortkastet når du for ente gang må forklare en elev forskjellen på metafor og sammenligning. Bakhtin og Sjkolvskij er ikke direkte nyttig for norskundervisningen på VG1, men kunnskap om deres teorier bidrar til å gjøre deg til en mer allsidig og helhetlig lærer. Arbeidet med de ulike litterære teoriene og de ulike tilnærmingene til tolkning av litterære tekster gjør deg bedre rustet til å jobbe med litterære tekster i klasserommet, selv om det er på et lavere faglig nivå. For det første har du en større erfaringsbank å hente far når du skal analysere en tekst. For det andre er du vant til at det finnes ulike tolkninger og ulike syn på hva som burde vektlegges i en litterær analyse, noe jeg tror vil hjelpe deg i møte med elevenes tolkninger. 

Selv om innholdet i disiplinemnene som NORD1104 kanskje ikke alltid virker like brukbart, gjør det oss altså bedre rustet til å arbeide med tekster i klasserommet. Som en slags motsetning til dette ønsker jeg å trekke fram et eksempel fra The Literature Workshopav Sheridan Blau. I bokens første kapittel skriver han om studenter med bachelorgrad i engelsk som ikke føler seg rustet til å gå ut i læreryrket fordi universitetsutdannelsen deres ikke har dekket alle tekstene som kan dukke opp i ungdomsskolen/videregående (Blau, 2003:26). Man kan diskutere hvorvidt dette er et relevant eksempel for Norge, ettersom vi ikke har like stort fokus på en litterær kanon som USA. Blau utdyper eksemplet med å vise til hvordan studenter ofte møter opp til en forelesning om et litterært verk uten å nødvendigvis ha lest teksten. De har i hvert fall ikke prøvd å analysere teksten sel, fordi de vetat foreleser kommer til å servere dem en tolkning. Dette er noe jeg tror de fleste norske studenter vil kjenne seg igjen i. Jeg skal ærlig innrømme at jeg selv ikke en gang har prøvd å få tak i visse bøker på pensumlisten fordi jeg visste at jeg kom til å bli fortalt det jeg trengte å vite i forelesning. Den grunnleggende tanken bak dette er noe jeg tror man finner igjen i alle utdanningsnivåer: Læreren har svaret. Uansett om du er på ungdomsskolen eller på universitetet. Det er så enkelt å se til de som er bedre lesere enn deg for en tolkning. 

Louise Rosenblatt sa at det å bruke noen andres tolkning som din egen er som å få noen til å spise middagen din for deg. Blau velger å utdype dette ved å si at et slikt kosthold ikke bare vil føre til litterær utsulting, men også til en overbevisning om at du ikke er i stand til å spise selv. Spesielt ikke gorumetrettene som blir servert i litterære emner (Blau, 2003:25). Det Blau sitt eksempel viser er at selv om vi er mer drillet i litterære analyser enn våre fremtidige elever så kan vi og være usikre og uselvstendige lesere. Dette er noe både nordiskemner som NORD1104 og norskfaget risikerer å bidra til. 

Heldigvis finnes det grep man kan ta for å unngå dette, både for norskfaget og nordiskemner. Det er spesielt to ting jeg ønsker å trekke fram som positivt fra NORD1104, som også kan la seg overføre til norskundervisning. I tillegg til de typiske gruppetimene hvor studentene får jobbe med tekster selv, hadde NORD1104 kurs i analyse av prosa, drama og lyrikk. Analysekursene var en gjennomgang av hvordan man skal se etter i en litterær analyse og hvordan man skal kommentere dette i en akademisk tekst. Dette var en fin innføring for nye studenter og en fin gjennomgang for kanskje litt mer erfarne studenter som følte seg usikre. Det andre jeg ønsker å trekke fram er stuntanalysene. NORD1104 la opp til at studentene kunne sende inn dikt som foreleserne ikke kjente til eller hadde arbeidet med før. Det ble valgt ut et eller to dikt, og så kunne foreleserne og studentene sammen prøve å komme frem til en tolkning. Dette gjorde at studentene fikk oppleve at foreleserne ikke er overmennesker som umiddelbart skjønner en hver tekst ned til hvert minste tegn. Det å skape mening ut av en tekst er en prosess som krever flere lesinger og gjerne flere forsøk. 

Dette er noe jeg mener at man med fordel kan ta med seg inn i klasserommet. Det kan hjelpe elevene i sin egen lesing, og få dem til å skjønne for eksempel at man må lese en tekst flere ganger for å kunne skape mening av den. Det kan bidra til å bygge deres toleranse for nederlag, noe som Blau nevnte som en av de syv dimensjonene i performativ literacy (Blau, 2003: 213). I tillegg kan slike stuntanalyser kan bygge opp elevenes selvfølelse at de kan bidra til at klassen og læreren sammen skaper en tanke om tekstens innhold. Dette kan bidra til å utvikle andre av Blaus dimensjoner. Da spesielt toleransen for tvetydighet, paradokser og usikkerhet, samt intellektuell raushet og feilbarlighet (Blau, 2003:213-214). Blau skriver at de dårligste leserne har en tendens til å knytte usikkerhet til uvitenhet, noe som bidrar til å gjøre dem til usikre lesere (Blau, 2003:213). Stuntanalyser kan gjøre både elever og studenter til mer sikre lesere både i møte med litterære tekster og i møte med tekster generelt.

Litterær analyse er noe som mange synes er utfordrende, både på basisnivå på nordisk og i norskfaget i skolen, men det er grep man kan ta for å sørge for at elever og studenter opplever en mestringsfølelse i møte med nye tekster. Nordiskemner på universitetet stiller naturligvis høyere krav enn det man finner på videregående, og studentene har større ansvar for egen læring enn videregåendeelevene. Dette til tross finnes det flere elementer fra emnet NORD1104 som med små justeringer kan overføres til norskfaget. I tillegg til å gi deg som fremtidig lærer en større begreps- og erfaringsbank som du kan benytte deg av i klasserommet, kan de også ha en direkte nytteverdi. 

Så ja, du kommer til å få bruk for det!

Kilder: 

Blau, S. (2003) The Literature Workshop: Teaching Texts and Their Readers. Portsmouth: Heinemann