NORD1104 og norskfaget i ungdomsskolen

I denne teksten vil jeg presentere disiplinfaget NORD1104 – teori, sjanger og analyse, og sette det i forhold til skolefaget norsk: Hva er likt og hva er ulikt mellom disse to? Og hvordan fungerer således disiplinfaget i lektorutdanningen? Til å sammenlikne det vil jeg bruke kompetansemålene tilknyttet skolefaget norsk på ungdomsskolenivå. I tillegg til kompetansemålene vil jeg bruke egne erfaringer og oppfatninger fra egen skolegang og ungdomsskolepraksis i sammenlikningen. Forskningsresultater tilknyttet norsk som literacyfag vil også bli presentert og brukt.

På NTNU sine hjemmesider står det skrevet om disiplinfaget at vi som studenter skal få praktisk øvelse i å analysere enkelttekster og greie ut om ulike teksttyper ut fra teoretisk-metodisk stoff. Vi skal i tillegg lære hvordan analysemetoder og interesser preger litteraturforståelsen, og reflektere over formålet med og premissene for analysene (NORD1104 - Teori, sjanger og analyse). Det står videre at vi etter endt studie blant annet skal kunne reflektere over litteraturens funksjon i samfunnet og drøfte litteraturvitenskapelige problemstillinger, i tillegg til ovennevnte læringsmål.

Blant kompetansemålene for norskfaget i ungdomsskolen er det flere som kan knyttes direkte til faginnholdet i disiplinfaget. Eksempler på dette er at eleven skal kunne: «samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering» og «lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger» (Læreplan i norsk (NOR1-05)). Det er derfor viktig at vi som kommende lærere innehar en god kompetanse også i dette fagområdet. Blant pensumlitteraturen til disiplinfaget finner en også svensk litteratur, og det kan være kjekt med tanke på kompetansemålet som sier at elevene skal kunne «gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk» (Læreplan i norsk (NOR1-05)).

I boken «norsk som literacyfag» av Marte Blikstad-Balas skriver hun om hva literacy er og hva norskfaget har å si for en elevs literacy-tilegnelse. For å forklare begrepet kort, så handler det om vår evne til å produsere og forstå tekst, samt hvordan vi skaper mening med tekster (Blikstad-Balas, 2016, s. 10). Og norskfaget består i stor grad av tekst i ulike varianter, så derfor er literacy en viktig del av det. I boken har hun også beskrevet ulike typer literacy, hvor en av dem er fagspesifikk literacy. Det vil si at en leser fagtekster tilknyttet ulike emner på ulikt vis. For eksempel leser en ikke en kjemi-rapport på samme måte som en skjønnlitterær bok, fordi formålet med de ulike tekstene er så forskjellig. Og nettopp det å lese skjønnlitterære tekster skriver Blikstad-Balas ut fra Sylvi Pennes forskning om: Forskningen Penne har gjort, viser at elevenes bakgrunn spiller en rolle for hvordan de leser og oppfatter skjønnlitteratur. Elever som kommer fra en tekstkultur som ligner skolens, har en stor fordel på grunn av deres forforståelse og engasjement (Blikstad-Balas, 2016, s. 43). De har sannsynligvis selv opplevd at skjønnlitteraturen har gitt dem både leseglede og læring/ danning, og det er vel enhver norsklærers drøm?

Og når det nå er snakk om skjønnlitteratur og norsklærere, er det naturlig å trekke inn disiplinfaget NORD1104 og skolefaget norsk igjen. For det å oppleve leseglede og danning gjennom skjønnlitteratur er, ut fra Pennes forskning, ikke nødvendigvis like lett for alle. Det jeg derfor anser som lærerens viktigste oppgave når det kommer til dette, er altså å prøve å vise de elevene som enda ikke har opplevd særlig leseglede, hva det kan være og bety. Og om en skal få til det, må en selv som lærer sitte på en del kunnskap om emnet. Gjennom å ha disiplinfaget NORD1104 vil en opparbeide seg en god del kunnskap om litteraturens funksjon og det å selv «håndtere» tekster. Det vil være nyttig når en som lærer skal veilede elever. Det en derimot selv må sørge for, er å holde seg oppdatert på ungdomslitteraturen. For en kan ikke regne med at de tekstene en selv leser i NORD1104 eller på fritiden, nødvendigvis treffer elevene. Men nå er heller ikke disiplinfaget rettet imot lærerstudenter, men nordiskstudenter. Og da gir det mening at faget er lagt opp som det er. For disiplinfaget går grundig til verks, og studentene som har det lærer å analysere og vurdere tekster og deres samtidsbetydning. Da skal studenten etterpå forhåpentligvis være i stand til å formidle fagstoffet videre til elevene. I tillegg til at de da bør holde seg oppdatert på ungdomslitteraturen selv, for å treffe målgruppen. Kanskje kunne det her ha vært en ide å samarbeide med linjeforeningen eller en bokhandel om oppdateringer på feltet, siden det også er lektorstudenter som tar dette faget, men det ikke i hovedsak er lagt opp etter deres behov?

Min erfaring tilsier at skjønnlitteratur og teksttolking oppfattes av elever som det minst viktige i norskfaget, og da kanskje særlig av de svakere elevene. Jeg ser for meg at det kan være fordi de ikke nødvendigvis har opplevd leseglede i stor grad, og derfor ser de ikke nytteverdien i det. Jamfør forskningsresultatene til Penne. Det er også noe av det minst konkrete i faget, og det er kanskje noe av grunnen til at det oppfattes som minst viktig. For det er derfor vanskeligere å sette karakter på slike arbeider enn i de mer konkrete emnene. Og veiledningen må derfor være så konkret som mulig, om en skal være sikrere på at elevene skjønner hva som må endres for å få bedre karakterer. Og en konkret veiledning krever en kunnskapsrik lærer – noe en blir etter NORD1104, som tidligere nevnt.

Det er altså noen likheter mellom disiplinfaget NORD1104 og ungdomsskolefaget norsk, og de likhetene finner en i kompetansemålene. Det som er viktigst for ungdomsskolefaget og elevene er at lærerne har en faglig tyngde og interesse for faget, og det mener jeg det er mulig å få etter å ha studert NORD1104.

Kilder:

Blikstad-Balas, M. (2016) Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Læreplan i norsk (NOR1-05). Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn (Hentet: 11.11.2018)

NORD1104 – Teori, sjanger og analyse. Tilgjengelig fra: https://www.ntnu.no/studier/emner/NORD1104#tab=omEmnet (Hentet: 11.11.2018)