1: «Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene» av Bodil Kleve og Sylvi Penne (2012)

Artikkelen «Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene» (2012) av Bodil Kleve og Sylvi Penne har fokus på teoretiske perspektiver som i didaktisk sammenheng kan brukes til å synliggjøre likheter og ulikheter mellom skolefag. Som tittelen tilsier, er det et spesielt fokus på de svake elevene. Kleve og Penne tar utgangspunkt i literacy-perspektivet, som er et bevisstgjørende didaktisk metaperspektiv, i tillegg til et fenomenologisk perspektiv. Fenomenologisk tenkning er enkelt forklart å skape bevissthet om noe (Skjerdingstad, 2011, s. 66), og i denne artikkelen vil forfatterne skape bevissthet om læring, samt finne svar på hvordan man lærer seg ulike fag og hvilke strategier man kan ta i bruk.

I artikkelen argumenterer Kleve og Penne på tre ulike nivå som alle fremmer metaspråklig perspektiv og innsikt. Det første nivået er diskursnivået. Det andre er sjangernivået. Disse nivåene er nødvendige metaperspektiv i all skolefaglig læring (Kleve & Penne, 2012, s. 1). Man må ha en forståelse av hvilke diskurser som følger hvilke fag, og hvilke rammer man forholder seg til i de forskjellige fagene. Det siste nivået er de ulike tenkemåtene, altså læreprosessens grunnleggende perspektiv (Kleve & Penne, 2012, s. 1). Man benytter seg av ulike tenkemåter og læringsprosesser i de ulike fagene, og dette er med på å fremme likheter og ulikheter mellom dem. De argumenterer for at høyere metabevissthet om språk og tenkemåter vil øke alle elevers muligheter for læring. Metabevissthet betyr at man er bevisst ut over sitt eget språk og sine egne tenkemåter (Kleve & Penne, 2012, s. 1).

Kleve og Penne kommer med en påstand om at «høyere metabevissthet om språk og tenkemåter vil øke alle elevers mulighet for læring» (Kleve & Penne, 2012, s. 1). De tar utgangspunkt i fagene norsk og matematikk for å vise hvordan tverrfaglige perspektiver i to så ulike fag kan virke metaspråklig bevisstgjørende, nettopp fordi de er så ulike. Argumentasjonen er basert på Bruner (1986) og på teoretikere som har videreutviklet hans læringsteorier (Kleve & Penne, 2012, s. 1). Bruner mener at vi lærer gjennom språk, og ved å være bevisst læringssituasjonen, altså ved å være metabevisste (Kleve & Penne, 2012, s. 2). For å understreke viktigheten av det siste nivået i argumentasjonen, trekker Kleve og Penne inn empiri fra klasserommet og eksempler fra lærebøkene for å belyse den teoretiske diskusjonen.

Så, hvordan er denne artikkelen relevant for emnet Norsk som literacy-fag? Literacy-begrepet slik vi kjenner det i dag, omhandler blant annet denne metaforståelsen Bruner nevner. Literacy-kompetanse blir først og fremst utviklet gjennom omgang med og bevissthet om ulike typer skriftlige kilder, i og med at skolefagene formidles gjennom ulike diskurser, tekster og teksttyper (Kleve & Penne, 2012, s. 2). Det er med andre ord nødvendig å bli bevisst diskursive likheter og ulikheter mellom forskjellige fag. I Shanahan og Shanahan sin artikkel «Teaching disiplinary literacy to adolescents» (2008), vektlegges også likheter og ulikheter mellom fag, og hvordan ulike sjangre og diskurser innen de ulike fagene krever forskjellige læringsstrategier og tenkemåter.

Shanahan og Shanahan sitt forskningsprosjekt «The Carnegie-project» (2008) viser hvor forskjellig teoretikere i matematikk, historie og kjemi lærer fagene sine på, og hvordan de tar i bruk ulike strategier. Basert på dette prosjektet, mener Shanahan og Shanahan at elever må gjøres bevisst på og inkluderes i fagenes tekstkultur, altså særegne måter å bruke språk og tekster på i de ulike fagene (Shanahan & Shanahan, 2008, s. 13). Man må altså lese ulike fag med ulike briller: «Students' text compre­hension, we believe, benefits when students learn to approach different texts with different lenses» (Shanahan & Shanahan, 2008, s. 14). Når man blir bevisst ulikhetene mellom fagene, vil dette, som Kleve og Penne påstår, virke metaspråklig bevisstgjørende.

En enkel forklaring på literacy er at det handler om «å skape mening ved hjelp av ulike tegn i egne og andres tekster» (Blikstad-Balas, 2016, s. 15). Det er mange måter å skape mening på, og språk og tekst er alltid en del av en sosial kontekst. Når Kleve og Penne skiver om diskursnivået, vektlegger de at tekst må forstås på ulike måter i ulike kontekster. Norskfaglige tekster må forstås annerledes enn matematiske tekster. Diskursnivået omfatter kulturelle relasjoner og meningsnettverk i og utenfor skolen (Kleve & Penne, 2012, s. 5). Lærere som underviser i norsk og matematikk, representerer ulike faglige diskurser. Disse diskursene oppleves som selvsagte for lærerne, men for elevene kan det variere. Noen har en viss forforståelse i møtet med faget, mens andre kun føler en fremmedhet overfor faget. Hvis elevene skal lære, må de altså bli innlemmet i denne kulturelle forståelsen av tekster i forskjellige fag (Kleve & Penne, 2012, s. 5).

I tillegg til forståelse av tekst i kontekst, handler literacy-begrepet også om tolking av tekst. Her gjør det andre nivået, nemlig sjangerforståelsen, seg spesielt gjeldende. Feldman og Kalmar illustrerer hvor viktig sjangerforståelsen er for hvordan man leser og tolker en tekst (Penne, 2013, s. 6). De gjennomførte en studie hvor litteratur- og lesevante studenter fikk opplest samme litterære tekst. Halvparten fikk vite at det var en fiksjonstekst, og den andre halvparten fikk beskjed om at den var biografisk. Dette resulterte i totalt ulike lesinger og forståelser av den samme teksten (Penne, 2013, s. 6). Man kan altså tenke seg at sjangerforståelse er viktig i tilegnelse av ulike fag. Dersom man har kunnskap om de ulike sjangrene innenfor norskfaget, og hvordan de skiller seg fra sjangrene i matematikkfaget, vil det være mulig å anvende denne kunnskapen når man lager strategier for å tilegne seg fagene (Kleve & Penne, 2012, s. 7).

Som nevnt ovenfor, er metabevissthet et viktig nøkkelord når det kommer til tilegnelse av literacy-kompetanse. Det handler om at man er bevisst sine egne tenkemåter og strategier når man tilegner seg fag. Kleve og Penne (2012) bruker Bruner sin teori om paradigmatisk og syntagmatisk tenkemåte når de argumenterer for viktigheten av metabevissthet (s. 8). Syntagmatisk tenkning er alltid knyttet til konkrete kontekster som skal tolkes, mens paradigmatisk tenkning er annerledes. Vi slutter å tolke, og leter heller etter forklaringer og søker dekontekstualiserte generaliseringer for å skape mening (Kleve & Penne, 2012, s. 9). Disse står side ved side, og man trenger den ene for å forstå den andre. I norskfaget er den syntagmatiske tenkningen særlig gjeldende. Skjønnlitteratur man leser i norskfaget skal tolkes og forstås i lys av ulike kontekster.

I Nielsen, Fodstad Gourvennec og Skaftun sin artikkel «Lesing i norsk» (2014) nevner de Judith Langer, som beskriver to måter å lese på i norskfaget. Den ene er en målrettet lesemåte, der leseren «har ett fast referansepunkt som hun relaterer lesingen til underveis» (Nielsen et.al., 2014, s. 7) og den andre er en utforskende lesemåte «som forsøker å avdekke stadig nye og mer nyanserte meningsnivå og meningssammenhenger, i teksten, mellom teksten og «verden», og mellom tekst og leser» (Nielsen et.al., 2014, s. 7). Rosenblatt skriver også om disse to lesemåtene (Penne, 2013, s. 1). Disse lesemåtene er måter å lese på innen den syntagmatiske og paradigmatiske tenkningen. Når man leser sakprosa, egner den målrettede lesemåten seg, mens når man leser skjønnlitteratur, egner det seg å lese på en utforskende måte. Bevisstheten om de ulike måtene å lese på, fører til en bredere forståelse av det man leser. Dersom man leser skjønnlitteratur, som man gjør mye i norskfaget, er det altså viktig å lese teksten med en åpenhet, slik at man ikke blokkerer ute viktige aspekt ved teksten.

Avslutningsvis kan man si at artikkelen «Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet også for de svake elevene» (2012) av Bodil Kleve og Sylvi Penne tar opp flere aspekter ved literacy-begrepet i sin diskusjon. De har et didaktisk syn på læring i skolen, og mener at man lærer gjennom språk og ved å bli bevisst at vi lærer, altså at vi blir metabevisste (Kleve & Penne, 2012, s. 16). Bevissthet om at to ulike tenkemåter er nødvendig i de to fagene matematikk og norsk, underbygges av denne metabevisstheten. Det er med andre ord viktig at man, som lærer, inviterer elevene inn i sin forståelse av faget, og viser elevene hvordan man forstår, tolker og bruker tekst i ulike fag.

Kilder

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget

Kleve, B & Penne, S. (2016). Norsk og matematikk i et literacy-perspektiv: metabevissthet

også for de svake elevene. Acta Didactica Norge, Vol. 6 Nr. 1 Art. 7.

Nielsen, I., Fodstad Gourvennec, A. og Skaftun, A. (2014). Lesing i norsk. I Skaftun, A., Solheim, O. J. og Uppstad, P. H. (Red.). Leseboka: Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet (s. 181-198). Oslo: Cappelen Damm. Hentet fra Lacuna.

Penne, S. (2013) Skjønnlitteratur i skolen i et literacy-perspektiv. I Skjelbred, D. og Veum, A. (Red.). Literacy i læringskontekster (s. 42-54). Oslo: Cappelen Damm. Hentet fra Lacuna.

Shanahan, T & Shanahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolescents: Rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008; 78, 1; PsycINFO. Hentet fra Lacuna.

Skjerdingstad, K. I. (2011). Det fenomenologiske blikket – et materialistisk perspektiv. Hentet 10.10.18 fra https://oda.hioa.no/en/det-fenomenologiske-blikket-et-materialistisk-perspektiv/asset/dspace:3323/877873.pdf

Hilde Nærland