Lenge levde den norske
skolen i uskyld og i godtroen på at det den gjorde var riktig og bra. Men så! Plutselig
i år 2000 dukket PISA - monsteret opp. I dette herrens år ble nemlig den første
PISA - undersøkelsen gjennomført på norsk jord (udir.no). Det internasjonale fenomenet,
PISA – monsteret slukte i seg oppmerksomheten til politikerne og media som
hovedrett og tok like godt selvtilliten til den norske skolen til dessert. Dette
fenomenet er det ikke bare jeg som har fundert over.
Professor ved institutt
for lærerutdanning og skoleforskning Svein Sjøberg, har skrevet en artikkel ved
navn: «PISA – syndromet – hvordan norsk skolepolitikk
blir styrt av OECD», der han tar for seg ulike sider ved dette PISA – prosjektet
(Sjøberg, 2014). Ett av hovedpoengene til Sjøberg er at PISA – prosjektet, som
han velger å kalle det, er først og fremst et politisk prosjekt, ikke et
pedagogisk prosjekt og må ses på som et samfunnsfenomen (Sjøberg, 2014, s. 1). Men
først et kort tilbakeblikk på norsk skolehistorie og hvordan denne såkalte
krisen startet. Sjøberg viser til et offentlig utvalg som på slutten av 1970 –
tallet kom fram til at tester og karakterer bare skapte tapere, og et sentralt
forslag var å ha en karakterfri grunnskole. Det var den gang det.. I år 2000 deltok
Norge på sin første PISA – test og i dag er Norge med på så å si alle internasjonale
tester som finnes! (Sjøberg, 2014, s. 3). Dette vil jeg si er at paradoks når
vi i dag ser en betydelig økning i hvor mange barn og unge som sliter i
hverdagen på grunn av psykiske problemer blant annet knyttet til karakterpress.
Jeg sier ikke at PISA på noen måte har forårsaket dette, men kanskje tok ikke
utvalget fra slutten av 1970 – tallet så feil allikevel.
Norge har siden 2000
deltatt på PISA - testene som blir arrangert hvert tredje år og vi har fått
overskrifter som: «PISA – sjokket», «PISA – krisa», «Krise i norsk skole» og så
videre. Men er det grunn til panikk? Om vi kjapt tar for oss hvordan det mest
sentrale resultatet av testen blir framstilt kan denne framstillingen sammenlignes
med en resultatliste fra et skirenn. Dette er rangeringen av land. Det som får
mest oppmerksomhet er hvilken plassering et land havner på. Og dette, om vi
skal tro Sjøberg, måles selv om differansen mellom mange land ikke en gang er statistisk
signifikante! I PISA undersøkelsen fra 2012, som Sjøberg viser til flere ganger
i sin artikkel, lå Norge på 15.plass i lesing, men det er ikke noe statistisk
signifikant forskjell på nr. 10 og nr. 20! Dette påpekes i den norske PISA –
rapporten av Kjærnsli og Olsen fra 2013 som mye av de empiriske funnene i
artikkelen til Sjøberg bygger på. Noe
annet som er verdt å merke seg er at på disse rankinglistene har Norge alltid
ligget nær midten blant OECD – landene. Dette gjelder alle de tre hovedområdene
som blir testet: lesing, matematikk og naturfag, og det gjelder for alle PISA -
rapportene som til nå har kommet (Sjøberg, 2014, s. 4). Her kan jeg kjapt nevne
at artikkelen til Sjøberg er fra 2014, og det kom en ny PISA – rapport i 2016.
Så hvilken relevans har
da denne artikkelen for NORD 2006? Jo, jeg mener at det er en klar link til faget
av den enkle grunn at lesing er et av hovedområdene som blir testet i PISA –
undersøkelser. Dette mener jeg får en helt naturlig relevans til faget fordi er
stor del av faget handler om lese – ferdigheter på ulike nivå og på ulike plan.
På pensum i NORD2006 har vi
flere forfattere som tar for seg ulike sider ved PISA. Vi har blant andre Atle
Skaftun med sin artikkel fra 2015 «Leseopplæring og fagenes literacy» (Skaftun,
2015). Som omtaler PISA og OECD aspektet som Sjøberg tar opp i sin artikkel. Skaftun
ser først på ulike betydninger av ordet «literacy» opp gjennom tidene. Han
peker på at utover 1900 – tallet har literacy – begrepet fått nye bruksområder
og betydninger. I følge Skaftun er en av de mest framtredende betydningene en
metafor for kompetanse. Dette ser vi for
eksempel i begreper som reading literacy,
som blir målt i PISA undersøkelser gjennom ulike leseoppgaver (Skaftun, 2015,
s. 3). Skaftun viser også til OECD sin definisjon av reading literacy: «å forstå, bruke, reflektere over og engasjere
seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og
evner og delta i samfunnet» (Kjærnsli & Olsen, 2013, s. 178). Videre skriver
Skaftun at lesing handler om tilgang på flere nivå, det å komme inn i skriften,
og slik også klare å komme inn i teksten sin meningsverden (Skaftun, 2015, s.
3). Poenget er at vi også her ser hvilken betydning PISA og OECD har for norsk
skole.
En annen tekst på pensum
som tar opp PISA er Shanahan & Shanahan sin tekst, «Teaching Disciplinary
Literacy to Adolescents” fra 2008 (Shanahan & Shanahan, 2008). Denne
artikkelen tar blant annet opp en bekymringsmelding knyttet til resultatet fra
PISA undersøkelser som viser at 15 – år gamle ungdommer i USA ikke scorer like
bra i lesing som jevnaldrende i femten andre land, blant dem er Norge (Shanahan & Shanahan, 2008, s. 3). Dette viser hvor
mye OECD gjennom PISA, har å si for skolefokuset også i USA. Enn ser at disse
rangeringene blitt tatt veldig på alvor og forskere blir bekymret over resultatene,
mens andre for eksempel Sjøberg stiller seg mer kritisk til dette fokuset.
Den siste pensumteksten
jeg vil ta for meg her er Sylvi Penne sin tekst, «Skjønnlitteraturen i skolen i
et literacy – perspektiv» fra 2013 (Penne, 2013). Hun peker på at litteraturlesing
og litteraturundervisning må vike for andre mål i norskfaget. Penne viser til
et økt fokus på blant annet på individorientering, skriving og muntlighet,
sammen med at digitale medier har fått sin plass i faget. Videre peker hun på
at også PISA – testene inngår i denne utviklingen og at vi har fått et økt
fokus på testresultater (Penne, 2013, s. 1). Her ser vi nok en gang at PISA –
testene har en påvirkning på norsk skole gjennom et økt fokus på testresultater
og prioriteringer i faget.
Vi ser at OECD gjennom
PISA – tester og PISA – rapporter påvirker norsk skolepolitikk og at de også
har en påvirkning globalt. PISA – syndromet er nok ikke lett å bli kvitt og jeg
vet ikke hva motgiften er, men en ide fra denne bloggeren er å gå i en mer
pedagogisk retning framfor en politisk en i framtiden.
Vi blogges!
Kilder:
Kjænsli, M. & R. V. Olsen (red.)
(2013). Fortsatt en vei å gå. Norske
elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.
Penne, S.
2013. Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred og
A. Veum (red.) Literacy i læringskontekster, s. 43-54. Oslo: Cappelen Damm.
Shanahan,
T. og Shanahan, C. 2008. Teaching Disciplinary Literacy to Adolescents:
Rethinking Content-Area Literacy. I Harvard Educational Review, 78/1, s.
40-59. Hentet fra: https://dpi.wi.gov/sites/default/files/imce/cal/pdf/teaching-dl.pdf
Sjøberg,
S. (2014). PISA – syndromet – hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECD. Nytt norsk tidsskrift, 1(31), 30 – 43. Fra: https://www.idunn.no/nnt/2014/01/pisa-syndromet_-_hvordan_norsk_skolepolitikk_blir_styrt_av_
Skaftun, A.
2015. Leseopplæring og fagenes literacy. I Nordic Journal of Literacy
Research, vol. 1, s. 1-15. Hentet fra: https://nordicliteracy.net/index.php/njlr.10.2018
Udir.no
hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/pisa/ 14.10.2018
Spennende artikkel du har tatt for deg, Åse! Du har mange gode poeng som er interessante å lese. Det som jeg fant spesielt spennende var rangeringen. At det ikke var statistisk signifikant forskjell på nr. 10 og nr. 20, er jo veldig interessant.
SvarSlettDu skriver tidlig i innlegget at et av hovedpoengene til Svein Sjøberg var at PISA-prosjektet først og fremst var et politisk prosjekt, ikke et pedagogisk prosjekt - noe som du også skriver i avslutningen din. Jeg skulle kanskje ønske du hadde sagt litt om hva og hvorfor man gjennomfører PISA-undersøkelsene, og hva som er hovedargumentene til at man gjennomfører dette?
PISA-testene er et spennende og viktig tema i norsk skolepolitisk debatt, og jeg ser at det er en tydelig sammenheng mellom teksten du har tatt for deg og norsk som literacy-fag i skolen. Det var spennende og informativt å lese teksten din, Åse.
SvarSlettFørst vil jeg trekke fram at det er fint at du har funnet så mange relevante pensumartikkler å koble opp mot teksten. Det fører til at leseren virkelig ser relevansen av dette blogginnlegget og du får et faglig preg over det du skriver. Du har også valgt fine sitater, som tilfører teksten din troverdighet, eller gir sentrale tema som for eksempel literacy en god forklaring. Du gjør fint rede for noen sentrale poenger i artikkelen, og hvordan det kan være problematisk med tanke på PISA-testenes troverdighet.
Jeg skulle dog ønsket en tydeligere struktur på blogginnlegget. Du starter på noen tanker tidlig i teksten, før du tar for deg norsk skolehistorie og hvordan krisen startet. I et så kort innlegg kan det bli litt litt rotete. Kunne dette kommet helt i starten av dette avsnittet, og kanskje til og med fått et avsnitt for seg selv?
Ti poeng for starten. Den fenger leseren fra første stund - bra grep! Det er et spennende tema du har valgt, og resultatene er også det. Jeg liker at du har dratt inn egne tanker i teksten, det gjør den aktualisert og du viser at du er reflektert.
SvarSlettDu har valgt ut relevante tekster som passer godt sammen, men det hadde kanskje også gått an å kutte en? Da hadde du fått plass til å gå dypere inn i, og sammenlikne enda mer, de gjenværende tekstene. Du trekker ikke inn literacy-begrepet før ganske langt uti teksten, men det kunne du kanskje ha gjort tidligere. Men du trenger allikevel ikke å forklare det i sin helhet før det du gjør her.
Hei Åse,
SvarSlettFin presentasjon av en relevant og tankevekkende artikkel! Introduksjonen er spenstig, og du skriver på en måte som gjør det lett å få tak i hovedpoengene i Sjøbergs artikkel: 1) PISA er et politisk prosjekt, og 2) Forskjellene i plassering/ranking av land er ikke statistisk signifikante. Mulig jeg er litt storforlangende nå, men har ikke Sjøberg flere (hoved)poeng i artikkelen sin enn disse to…? Hvis det er mulig, kunne jeg godt tenkt meg at du fylte på med litt mer info fra selve artikkelen. Dine medstudenter har allerede gitt gode kommentarer, så jeg skal ikke gjenta det. Fint at du trekker inn pensumlitteratur! Det kommer fram at Penne også er kritisk til PISA-testinga, men har du noe info om hvordan Skaftun og Shanahan og Shanahan stiller seg til dette «PISA-monsteret»? (Ikke sikkert de sier noe om det i artiklene sine, og kan du jo ikke si noe om deres syn, heller, men HVIS det kommer fram, hadde det vært fint å ta det med i blogginnlegget ditt.) Mange av hyperlenkene dine virker ikke. Du må også rette opp bruken av mellomrom før og etter bindestrek.
Lykke til med det videre arbeidet!
Vennlig hilsen Heidi